Hva’ gør vi nu, lille EU

postmannpat

Norge skal for første gang i historien legge ned veto mot et EU-direktiv. For noen er det en fest, for andre en skrekkfilm.

 «Men så en dag gikk jeg op til ministeren og sagde:
Du der – få lige fødderne ned og ta’ hatten af!
Mand kan du ikke se
at det hele er ved at gå fuldstændig agurk?
Så hva gør vi nu, din gamle skurk?»
Gasolin’: Hva’ gør vi nu, lille du (1976)

Mange har lurt på når Norge for første gang skulle si nei til et EU-direktiv. Hvor smertegrensen egentlig gikk i EØS-avtalen? Hva som egentlig skulle til før nok var nok, og vi ba byråkratene i Brussel få beina ned fra skrivebordet og hatten av hodet. Neiet kom da EU truet lørdagspost i Distrikts-Norge.

Arbeiderpartitoppene ble tatt på sengen av sitt eget landsmøte, og sitter nå igjen med tung bakrus etter et møte som ellers fortonet seg som en lang fest. Hadde Jens Stoltenberg og partisekretær Raymond Johansen hatt en tidsmaskin, ville de garantert reist bakover i tid, og gått til ytterligheter for å hindre vetovedtaket på søndag.

Statsvitere, EU-eksperter, diplomater, byråkrater og statsråder går inn i en interessant og høyspent periode. For noen Noen blir den en lang skrekkfilm. Hva som venter på den andre enden av Norges første nei til Brussel, er det ingen som vet.

I første omgang må Norge formelt reservere seg mot EUs tredje postdirektiv, som skal åpne for fri konkurranse på ombæring av post under 50 gram. Så begynner en lang prosess.

EU skal innen seks måneder finne ut hva en slik reservasjon betyr for EØS-avtalen. I praksis går det ut på at EU skal avgjøre hvilke deler av avtalen som skal settes ut av spill fordi Norge nekter å innføre postdirektivet. Det er EU alene som avgjør hvor stor del av avtalen som skal suspenderes.

Det kan bli bare det som har med postmarkedet å gjøre, eller det kan bli en større del av avtalen. EU kan være i det greie hjørnet og tenke at Norge tross alt er flinkest i klassen når det gjelder innføring av nye direktiver, og derfor kan få litt slakk i denne ene saken.

«Men han grinte bare og sagde:
Dig, du kan sgu gå fanden i vold!
Så det gør vi nu, lille du»
Gasolin’: Hva’ gør vi nu, lille du (1976)

Men EU kan også tenke at Norge er et ekstremt rikt land uten noen av de økonomiske problemene mange av medlemmene sliter med. At Norge derfor ikke har noe med å lage krøll, og må tas hardt for ulydigheten.

Norske EU-diplomater kommer til å måtte jobbe dag og natt for at den første oppfatningen er den som fester seg i EU. Det neste drøye året vil vise hva disse diplomatene er laget av.

Når EU har kommet med sitt svar, begynner en ny seksmånedersperiode der man fortsatt skal forsøke å bli enige. Hvis ikke trer EUs sanksjoner i kraft.

«Og tiden gikk, og jeg gikk med
Jeg fløj av sted, fra sted til sted
Og gadens løse fugle de fløjted’ og sang
Hvor skal vi hen, lille du?»
Gasolin’: Hva’ gør vi nu, lille du (1976)

I det Norges reservasjon blir levert i Brussel, begynner klokken å tikke. Det blir derfor interessant å følge med på om utenriksminister Jonas Gahr Støre legger saken på bordet allerede når han skal møte EU-kommisjonen i mai, eller om han kjøper seg tid ved å vente til en senere anledning.

Om reaksjonen fra Brussel er mild og begrenset, er heller ikke det helt uproblematisk for Ap. For da blir terskelen lavere for å bruke reservasjonsretten på nytt. Det ligger en pen bunke kronglete direktiver og venter på oss i Brussel. Det nye audiovisuelle direktivet kan oppheve forbudet mot alkoholreklame på TV. Bankinnskuddsgarantiene, som er høyere i Norge enn i EU, kan også være truet. Og det ligger også et direktiv om forbud mot handel med selprodukter i innboksen.

Når reservasjonsretten først er brukt på posttjenester, vil garantert berørte i disse andre sakene kreve at den kan brukes igjen. Særlig hvis følgene ikke er veldig alvorlige for hele EØS-avtalen.

Det norske neiet til Brussel kommer midt i en prosess der både Norge og EU har hele EØS-avtalen oppe til vurdering. Den norske regjeringens EØS-utredning, ble besvart med en stor utredning i EU om unionens forhold til mikrostater og andre land.

I EU er det de som mener at tiden har løpt fra EØS-konstruksjonen. Det er en ordning som bare sklir av gårde, uten at noen egentlig forsvarer den. Hva slags tilknytning europeiske utenforland skal ha til EU, diskuteres nå blant medlemmene. Noen vil nok mene at særordninger som EØS har utspilt sin rolle. EU har enorme utfordringer bare med å få medlemslandene til å bli enige i viktige saker. De legger seg neppe i selen for å tekkes Norge og EFTA, eller Sveits for den saks skyld.

Neiet fra Youngstorget i helgen, kan legge litt ekstra kull på grillen hos dem som er lei av EØS og rike Norge. Kanskje ønsker noen oss fanden i vold allerede.

Akkurat Nå, VG 12. april

Bonuskutt: Kim Larsen og drengerøverne i fint driv. Legg merke til krølledning på gitaren. http://www.youtube.com/watch?v=q5YF2sj4qFQ

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00