Omdals sløve medieblikk

Tegning: Roar Hagen

Norske medier skriver ikke om saker, bare om spill. Det har en forsker funnet ut. Og mediekritiker Sven Egil Omdal henger seg på.


Journalister er som mange andre yrkesgrupper ekstremt opptatt av de selv holder på med. Rørleggere kan sikkert prate i timevis med hverandre om glidemuffer og varmtvannsberedertermostater. Men jeg vil tro at de ikke forventer at resten av verden vil synes det er veldig interessant.

For enkelte redaktører og journalister er det omvendt.

De mener tydeligvis at saker om pressen selv har stor offentlig interesse.

Derfor ender stadig flere offentlig debatter og saker opp som rene mediedebatter. Det siste eksemplet er Vårt Lands redaktør Helge Simonnes, som bare tre dager etter jordskjelvet i Japan, var mest opptatt av forsidevalgene i VG og Dagbladet.

Og så var det i gang igjen.

 

Grunnoppskrift for mediekritikk

Jeg tror neppe det engasjerer mange utenfor pressens egen sfære. Samtidig er jo engasjementet ekstremt høyt hos pressen selv. Og til tider er det morsomt.

Sist fredag var EUs datalagringsdirektiv og politisk journalistikk tema for Sven Egil Omdals Medieblikk. Omdal er selve alfamediekritikeren. En festival av negativitet og forsøksvis perfide formuleringer om konkurrenter og kolleger.

I sin seneste spalte følger han grunnoppskriften for mediekritikk.

Man setter ord på en følelse eller et inntrykk man har av norske medier, og så plukker man ut et par eksempler som bygger opp under denne påstanden, og lar alt som kan svekke den ligge. Litt fiks ordbruk og en bastant konklusjon, og så kan man lene seg tilbake og vente til et debattprogram ringer og vil arrangere et møte mellom kritikeren og de kritiserte.

Omdals påstand er at journalistikken om datalagringsdirektivet ikke har handlet om saken, men bare om det politiske spillet. Nærmere bestemt om den ganske heftige interne striden i Høyre rundt direktivet.

I praksis er det Høyre som avgjør om direktivet blir innført i Norge. Og politiske journalister og kommentatorer har derfor ment at det er interessant å skrive om kampen internt i partiet. Dette mener Omdal har vært feil prioritering.

Det må han gjerne mene. Men at norsk presse ikke har skrevet om innholdet i direktivet, er galt.

Det viser et enkelt søk på pressearkivtjenesten Retriever.

Dette er fakta som passer veldig dårlig med Omdals syn, så det nevner han ikke.

Lener seg på forskning

Teknikken er kjent. De fleste politikere bruker den hver eneste dag år de skal argumentere for sine standpunkter. Omdal må selvfølgelig ha lov til å bruke de samme tyvtriksene i sin kampanje for journalistikk som han mener kan gi et fullstendig og mest mulig sant bilde av det som foregår i samfunnet. Målet helliger midlene.

Men i sitt siste Medieblikk gjør Omdal noe mer. Han viser til forskning for å underbygge sitt syn.

Nærmer bestemt en artikkel av statsviteren Ann Iren Jamtøy med tittelen «Informere eller underholde? Politisk journalistikk i norsk valgkamp». Jamtøy har forsket seg frem til at norsk politisk journalistikk før valget i 2005 ikke handlet om saker, men om spill. Og det synes hun er negativt. Som hun selv skriver « … mye av nyhetsstoffet ble fremstilt som en konkurranse mellom de rød-grønne og de borgerlige partiene.» Dette er spillfokusert journalistikk, ifølge Jamtøy. Eller selve essensen av et valg, som noen andre ville kalt det.

Det er selvfølgelig deilig å kunne lene seg på forskning, når man nok en gang skal svinge pisken over norske journalister. Men at Omdal er så ukritisk i sin omgang med såpass svak forskning som det Jamtøy leverer, er ganske oppsiktsvekkende.

Alle som følger norske medier vet at det hver eneste dag lages et utall saker om saker. Hele året. Og det lages også saker om politikk, som i sitt vesen inneholder store mengder maktkamp og strategi for å få gjennomslag i forskjellige saker. Politisk journalistikk skal selvfølgelig skrive om dette.

Det gjør kritikken fra Omdal vanskelig å ta alvorlig.

 

Norske mediers Stutum

Omdal har selvfølgelig tenkt på dette også. I mediekritikk er det nemlig viktig å ha med et avsnitt eller to om hvor elendige norske journalister og redaktører er til å møte kritikk. Oversatt betyr dette at hvis man ikke legger seg flat for påstander man ikke er enig i, så tar man ikke kritikken på alvor.

Enten er du enig med meg, eller så er du ute av stand til å møte kritikk, og jeg vil kalle deg hårsår og nærtagende.

Hadde det ikke vært morsommere om Omdal hadde rendyrket sin rolle som norske mediers Stutum, og droppet forsøkene på å gi sine ytringer et vitenskapelig og rasjonelt skjær? At han rett og slett gikk til kjernen av sin mediekritiske livsgjerning, nemlig å gi en stemme til alle de som hver dag akker og oier seg over aviser de ikke har lest og programmer de ikke har sett.
Da ville i hvert fall jeg lest ham med større interesse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00