Milliardgave til Gullkort-gutta

Lyntog mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er det siste Norge trenger. Planene om å bruke hundrevis av milliarder på dette er ren galskap.

Norge har et av Europas dårligste veinett. Trafikken mellom Norges største byer går på en veistandard som minner om det gamle Øst-Tyskland et par år etter murens fall.

Skinnegangene som hver eneste dag frakter mange tusen mennesker til og fra jobb på Østlandet ser ut til å være laget av kjeks og tyggegummi. Trafikken bryter sammen i rushtiden omtrent hver eneste uke. Og kapasiteten er så sprengt at det knapt er plass til en ekstra sild i vognene. Enten den er levende eller død. En nådeløs VG-kommentator kan man bare glemme å få stappet inn.

Best i klassen

Den eneste delen av norsk samferdsel som fungerer ganske godt er flytrafikken. Sola og Gardermoen ble nylig kåret til de mest punktlige flyplassene i Europa. Hard konkurranse og en jevn utbygging av flyplasser og terminaler, har gjort at det er relativt rimelig og greit å reise mellom norske byer. Selv om avstandene er store, og været kan være råttent.

Få mennesker reiser ofte mellom Oslo og Bergen eller Oslo og Trondheim. De fleste som gjør det flere ganger i året, er forretningsreisende. Eller politikere selvfølgelig. Til gjengjeld er det mange av dem som gjør det så mange ganger per år, at det er marked for utallige flyavganger mellom Norges største byer.

Det er bilkjøring og kollektivtransport til og fra jobb, som er de store massenes hverdag i norsk samferdsel. Og mens den lille gruppen forretningsreisende nyter godt av det norske flytilbudet, lider den jevne nordmann under den totale kollapsen som de siste tiårene har blitt kalt norsk samferdselspolitikk.

Staten kommer de neste årene til å renne over av penger. Selv uten å bryte handlingsregelen kommer norske politikere de neste ti-femten årene til å ha et økonomisk handlingsrom som ingen generasjoner har hatt før dem. Sannsynligvis kommer ingen til å ha det senere heller. Vi lever i tiden for de store offentlige investeringene. De som skal komme fremtidige generasjoner til gode.

Dressadelen

Et flertall på Stortinget har allerede plukket ut den gruppen som skal få nyte godt av dette. Norske forretningsreisende med gullkort. Tanken på at denne gruppen også i fremtiden skal være nødt til å skvise sine dresskledde ben ned mellom seteradene på et trangt fly, er så utålelig at den sedvanlige lammelsen som har preget norsk samferdselspolitikk er blåst bort.

Nå leies det inn konsulentfirmaer og eksperter for å bevise at lynraske tog mellom det store byene er det aller viktigste og klokeste man kan bruke penger på. Det nærmer seg det psykotiske når man hører tilsynelatende oppegående stortingsrepresentanter i fullt alvor gjenta vanvittige spådommer om trafikkgrunnlag og lønnsomhet.

Norge har gjennomført et høyhastighetsprosjekt på jernbanesiden de siste tiårene, og det er flytoget til Gardermoen. Det har aldri vært i nærheten av å ta den trafikkandelen som ble lagt til grunn da Stortinget vedtok byggingen. Utbyggingen ble enormt nye dyrere enn budsjettert, og det gikk med en god del natur i området over Romeriksporten i samme slengen. At Flytoget går med overskudd skyldes ene og alene at alle utbyggingskostnadene, som opprinnelig skulle dekkes inn av driften, ble gjort om til en gave fra Staten.

Og glemte jeg å nevne hvem som bruker Flytoget? Er det barnefamilier på vei til ferie? Er det studenter og vernepliktige? Nei. Det er forretningsfolk, som ikke betaler billetten selv som er Flytogets største og viktigste kundegruppe.

Det er ikke noe galt med Flytoget. For de som har råd til det, er det et utmerket tilbud. Men det er jo noe underlig at en av de største samferdselsinvesteringene de siste årene kommer en såpass liten gruppe til gode.

Pengesluk

Nå vil SVs Hallgeir Langeland og en rekke andre partier gjenta dette i en langt større skala. Lyntogutbygging vil koste flere hundre milliarder kroner. Og passasjerene vil i hovedsak være de samme menneskene som i dag sliter lærsetene på norske flyplasslounger.

En lyntogutbygging vil legge beslag på størstedelen av de ressursene som ellers kunne gått til å bygge nye og bedre veier, og et moderne tognett på Østlandet. Det siste vet man ville gjort at tusenvis av mennesker ville byttet fra bil til tog i sin daglige reising. Det første ville gjort at færre mistet livet eller ble alvorlig skadet i trafikken.

Men dette er tydeligvis trivialiteter for lynhodene på Løvebakken. Deres drømmer om benplass, kaffekrus, nettilgang og det svake svisjet av tysk eller japansk eller fransk hjulstål som flyr over skinnene i 250 km/t pluss, har utviklet seg til det psykiatere ville kalt en alvorlig tvangstanke.

Lyntog er svaret på et problem som ikke finnes. Planene bør snart legges bort, så man kan konsentrere seg om det som er viktig.

Akkurat Nå VG 10. mars

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. [...] en kommentar i dag skriver Frithjof Jacobsen at utbygging av lyntog i Norge er å anse som en milliardgave til bruspulverguttene med gull- og pandiumkort. Det er jeg forsåvidt enig i på en måte, siden disse gutta omtrendt [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lyntog i Norge | cbook.no - mars 10, 2011 at 1:24 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00