Åpen dag i det hemmelige Norge

PSTs åpne trusselvurdering handler ikke bare om sikkerhet. Det er vel så mye politikk.

En tidligere sjef i en av de hemmelige tjenestene sa en gang at vedkommende ikke skjønte vitsen med å utarbeide åpne trusselvurderinger. Det tjenestene kunne ytre seg offentlig om, var stort sett lite interessant. Alt som virkelig var interessant ville de holde hemmelig. Og det som en hemmelig tjeneste kunne si offentlig, kunne vel forskere og professorer formulere langt mer grundig og interessant.

Vedkommende hadde et poeng.

Hørt det før

Det er lite i PSTs åpne trusselvurdering som ikke er kjent fra før. Vi vet at enkelte islamister i våre deler av verden er villige til å bruke vold. Det så vi senest i Sverige før jul. Vi vet at de reiser til meningsfeller i andre land, og at det kan påvirke dem i negativ retning, det kjenner vi for eksempel fra saken mot Mikael Davud i Oslo.

At Iran forsøker å skaffe seg deler til atomvåpen er heller ingen nyhet. At Kina driver utstrakt industri- og internettspionasje har det vært skrevet flere spaltemeter om i norsk og utenlandsk presse.

Og på TV2 har vi et utall ganger den siste måneden sett den russiske nynazisten Datsik gjøre Heil Hitler-hilsen med håndjern i Oslo tingrett. Så at en ny og skremmende gruppe høyreekstremister prøver å etablere seg i Norge, er heller ingen nyhet.

I det hele tatt byr PSTs åpen trusselvurdering på lite annen informasjon enn det man kan få tak i ved å lytte jevnlig på sofistikerte nyhetsprogrammer som NRKs Dagsnytt Atten eller lese innlegg og publikasjoner fra norske terrorforskere.

Det er egentlig helt naturlig.

At PST ikke opplyser i detalj om hvem eller hva de følger nøye med på, og stort sett byr på veldig generelle vendinger, er nok fordi de ikke ønsker å gi de overvåkede snusen i hva som foregår. Noe annet ville vært merkelig.

I en større sammenheng

Så hva er da vitsen med denne årlige seansen? Er det bare et skuespill som er pålagt PST av politikere som er opptatt av «åpenhet» og andre moderne verdier?

Tja. Det kan jo virke sånn. Og for alt jeg vet, kan det hende at enkelte drevne PST-ere oppfatter det slik. At dette er bortkastet tidsbruk. Men da har de ikke forstått hvor viktig det er for en norsk sikkerhetstjeneste at den også gjør seg mer synlig i det offentlige ordskiftet. Det kan hende at all «åpenheten», som med respekt å melde er ganske overfladisk, ikke er til stor nytte i det daglige arbeidet.

Men i en større sammenheng har den noe for seg.

Dagens trusler mot Norge er så sammensatte og kaotiske at PST er helt avhengige av tillit i befolkningen for å gjøre jobben sin. Selv om overvåkningsteknikkene nå er kommet så langt at man i praksis kan følge med på omtrent alt et menneske foretar seg 24 timer i døgnet, er det vanskelig å vite hvem man skal følge med på.

Terroren har også utviklet seg.

I dag søker de globale islamistiske nettverkene å dyrke frem «ensomme ryttere» som på et gitt tidspunkt så å si på egen hånd kan bestemme seg for å bli selvmordsbombere. Selvmordsbomberen i Sverige er et godt eksempel.

Folkets øyne

For at PST og andre skal bli oppmerksomme på disse menneskene, er de helt avhengige av en observant befolkning som kan tipse dem når noen begynner å oppføre seg merkelig. Derfor er det mye viktigere for PST å synes i offentligheten nå enn det var før.

Men like viktig er den politiske debatten om de hemmelige tjenestene. At PST-sjef Janne Kristiansen med alvorlig mine forteller om noe av det som truer Norge, er ikke bare folkeopplysning. Det er også en utfordring til politikerne.

Ta for eksempel lovbestemmelsen om terror, som krever at to eller flere må ha inngått et såkalt «forbund» for at de skal kunne dømmes for terrorforberedelser. Akkurat dette kravet om forbund er det lite begeistring for i PST. Særlig etter at saken mot Arfan Bhatti endte med frifinnelse på dette punktet fordi retten fant at et slikt forbund ikke var bevist.

Når PST i går sier at dagens terrorister stadig oftere opptrer på egen hånd, kan man godt oppfatte det som et forsiktig utfordring til Stortinget om å gjøre noe med terrorlovgivningen.

Tiden er kommet

Det var nok heller ikke tilfeldig at en god del av presskonferansen i går ble brukt til å argumentere for Datalagringsdirektivet. Flere av truslene som ble skissert i den åpne vurderingen roper på bruk av trafikkdata. Det gjelder både spionasje via internett, og radikale muslimer og høyreekstreme som får ideologisk påfyll på nettsider og debattfora.

Senere i år skal Etterretningstjenesten legge frem sin første åpne trusselvurdering. Det blir neppe noen spektakulære nyheter her heller.

Men det er interessant at selv den tradisjonelt svært lukkede tjenesten mener tiden er kommet for å melde seg inn i den offentlige debatten.

Akkurat Nå VGs papirutgave 1. mars

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00