Den superhemmelige etterretningsgruppen E 14 har vært til stor nytte for Norge. Da den var aktiv, skaffet den informasjon som fikk etterretningsstormaktene USA og Storbritannia til å ta av seg hatten. Sannsynligvis har de dristige nordmennene VG forteller om i dag, hatt direkte innflytelse på utfallet i noen av vår tids internasjonale konflikter.
Et lite land som Norge får svært mye igjen for å ha en dyktig etterretningstjeneste. Vi er helt avhengige av et tett samarbeid med andre lands hemmelige tjenester for å få informasjon som kan være avgjørende for oss. Og mengden og kvaliteten på den informasjonen vi får fra andre, avgjøres i stor grad av hva vi har å bidra med selv.
De som jobbet i E 14, skaffet svært presis og avgjørende etterretning, og de gjorde det akkurat da man hadde bruk for den. Mye tyder på at innsatsen til E 14 har hatt en helt avgjørende virkning i konflikten på Balkan for eksempel. Hva Norge har fått igjen fra USA, Storbritannia og andre allierte, vet vi ikke. Utvekslingen av etterretningsinformasjon mellom forskjellige land, holdes ekstremt hemmelig.
Metoden som E 14 utviklet er i og for seg ganske enkel. De dro til andre land og snakket med folk. I etterretningsspråket kalles dette HUMINT (Human Intelligence). Det skiller seg fra mer teknisk etterretning som avlytting av radiosamband, satellittbilder, telefoner og elektronisk kommunikasjon. HUMINT er en svært krevende disiplin, men den kan også gi den aller beste etterretningen.
Særlig i dagens kaotiske verden, gir det et klart overtak hvis man lykkes i å finne ut hva andre egentlig har som motiver, eller hvem som er de sentrale aktørene. Det var dette E 14 ble så gode på. Metodene de utviklet har helt sikkert blitt kopiert og studert nøye av andre land. Det er et lite stykke moderne etterretningshistorie VG avslører i dag.
De som jobbet i E 14, er helter. For det var farlig det de gjorde. Svært farlig. Etter at Trond Bolle ble drept i Afghanistan, har vi fått vite mer og mer om livet hans. Med det vi vet nå, mener jeg det går an å kalle Bolle for vår tids Max Manus. Det er mye ved denne gruppen hemmelige krigere som minner om de norske krigsheltene. Og det er bra at de nå ser ut til å få den æren og hederen de fortjener. Det er få nordmenn som har gitt det begrepet «å tjene landet» et mer konkret innhold.