Herskapelige tjenere

RETTSSAL 227, Oslo tinghus (VG) En eller annen gang for ikke så lenge siden gikk det en pest gjennom norsk politikk. De verst angrepne har de siste ukene brettet ut sitt sykdomsbilde i tingretten.


Se nøye på håret til Kjell Magne Bondevik. Er det utenkelig at han av og til står foran speilet og tenker på John F. Kennedy? Et av de store politiske ikonene i Bondeviks levetid, den unge fremtidsrettede visjonære som feide det gamle USA til side ved valgseieren i 1960.

Kennedy er kanskje mest berømt for måten han døde på. Men kulene traff han i Dallas, hadde han inspirert en halv verden med sine politiske onelinere. «Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for landet ditt». Det sa han under innsettelsestalen i januar 1961.

Kennedys ord ble aldri nedfelt i noen lov eller i noe regelverk. Det er ingen man kan henvende seg til, skriftlig eller muntlig, for å få godkjent at man faktisk opptrer korrekt i forhold til de berømte ordene.

Det trengs ikke, for meningen er så klar. Sytten ord som oppsummerer en grunnleggende samfunnsmoral.

Tvilsom moral

Det har vært selsomt å være vitne til hvor fjern denne moralen har virket for enkelte av Stortingets gullpensjonister. Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Anders Talleraas, Magnus Stangeland og en drøss andre har uten blygsel vært med på å misbruke en ordning som ment for noe helt annet.

Regelen om at stortingspensjonister kunne tyvstarte med utbetalingene før de fylte 65 år, ble innført fordi enkelte, etter et langt liv som folkevalgte, ikke var i stand til å forsørge seg selv. Det er det lite å si på.

Det kan umulig ha vært meningen at Talleraas og Stangeland, med rause styrehonorarer og andre inntekter skulle omfattes av denne ordningen. Glem jusen for et øyeblikk, tenk på realitetene. Er det rimelig at Bondevik, som tjente over en million kroner i 2006, skulle få pensjon halve året? Mens han jobbet? Eller Gro Harlem Brundtland? Selvfølgelig ikke.

At det bare er Talleraas og Stangeland som har sittet på tiltalebenken, kan dessverre bidra til å tåkelegge alt dette. Og det har de andre gullpensjonistene stor interesse av.

Før Kjell Magne Bondevik gikk inn i rettssalen for å vitne, sa han til journalistene som sto utenfor at det var en vesensforskjell mellom han og de to tiltalte. Underveis i vitnemålet hans slo det meg at han gjorde det han kunne for å få sine to tidligere stortingskolleger dømt. Det samme gjaldt Gro Harlem Brundtland.

Ekkelt kapittel

Hvis Stangeland og Talleraas blir dømt, kan nemlig de andre fremstå som uskyldige. Da blir inntrykket at det var en riktig og en gal måte å benytte seg av tidligpensjonsordningen på.

 Det er feil. Uansett jus er det flere enn de to tiltalte som har handlet i strid med grunnlaget for ordningen. Nemlig at den var laget for dem som ikke kunne skaffe seg inntekter på noen annen måte mens de ventet på å bli pensjonister.

Saken om stortingspensjonene er et viktig kapittel i norsk politisk historie, men det er også et ganske ekkelt et. Sjelden har en generasjon politikere vist frem et selvbilde som er så langt fra idealene. Det som skulle være et sikkerhetsnett, ble etter hvert oppfattet som en rettighet.

Å kjenne en indre rett til belønning fra andre er ikke noe ukjent fenomen. Blant toppledere og finansfolk har det lenge vært helt naturlig. Men å være folkevalgt innebar lenge en erkjennelse av at det ikke nødvendigvis var ens egen fortreffelige person som sto i sentrum. At det å sitte på Stortinget ikke var noen plikt eller urimelig belastning som man skulle kompenseres for, men et verv man gikk til med ydmykhet og respekt.

Grotesk

Et eller annet sted må dette ha forsvunnet. Kun de som mener at de ikke lenger er tjenere, men tvert imot noe langt finere, noe bortimot herskapelig, kan med flid ha sittet foran kalkulatoren og konstruert en regeltolkning som ga dem rett til gullpensjon mens de egentlig var full stand til å forsørge seg selv.

At rettssaken har vist oss at denne måten å forstå reglene på var utbredt gjør det hele enda mer grotesk. En politikerstand som ikke engang reflekterte over det urimelige i pensjonspraksisen, er ikke frisk.

Kjell Magne Bondevik er sur på riksrevisor Jørgen Kosmo som hadde løftet dette frem i lyset. Den tidligere statsministeren fortalte hvordan han hadde nærmest blitt stemplet som en kriminell i media.

At Bondevik og de andre fikk føle en viss forakt fra pressen og folket er sant. Men det var fortjent.

Om de to tiltalte fortjener fengselsstraff får retten avgjøre. De juridiske avveiningene er uansett ikke det sentrale i denne saken. Forholdet mellom politikere og befolkning handler ikke om jus. Det handler om moral, integritet og ansvar. På begge sider av bordet.

Et politisk miljø der unge folk kommer inn med et ønske om å tjene sine velgere, og går ut med et like brennende ønske å om tjene seg selv er det noe galt med. Det trenger medisin, eller kanskje heller sjokkterapi.

Riksrevisjonens avkledning av pensjonsordningen var derfor helt nødvendig. Rettssaken har gjort det enda klarere.

Griskheten hos enkelte av våre tidligere politikertopper er det sannsynligvis ikke mye å gjøre med. Men den nye generasjonen bør ha lært noe.

Det var ikke først og fremst et uklart regelverk som var problemet, det var den tåken som hadde lagt seg over vettet til de som satt seg ned og leste det. Kennedys ord er lette å huske, men vanskeligere å leve etter.

Allikevel har vi lov til å kreve at de vi velger til å styre oss klarer akkurat det.

Lørdagskommentar i VG 27. november

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by helge birkelund, Lars M. Glomnes and mathiasfurevik, Frithjof Jacobsen. Frithjof Jacobsen said: Herskapelige tjenere! Lørdagskommentar i VG om stortingspensjonistene http://bit.ly/fILEub [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00