Reaksjonært i Roma

Fra sitt eksil lengter Aftenpostens Jan E. Hansen etter nordmenn uten utdanning som kan skifte hans lyspærer og sløye hans fisk.

«Drosjesjåfører og servitører – hva skulle vi gjort uten?», spør Hansen retorisk på forsiden av Aftenpostens kulturdel nå søndag. Tja, lagd vår egen mat og kjørt bil selv? En tanke som virker nesten uutholdelig for Aftenpostens mangeårige Romabaserte kommentator, et av de få sanne reaksjonære menneskene i Norge.

Søndag talte Hansen ungdommens sak i Aftenposten. Noen må gjøre det også. Han anklaget norske foreldre og politikere for å sende en hel generasjon unge rett i fortapelsen. Det er utdanningens skyld. «Vi har et nesten sykelig og forfengelig utdanningsbehov på vegne av våre egne barn», utdypet han til VG i går. Det ender med studiegjeld, arbeidsledighet og ørkenvandring. Dessuten blir samfunnet mindre produktivt jo flere studiepoeng befolkningen tilegner seg, mener han.

Hva slags belegg Hansen har for dette, vet jeg ikke. I Norge har produktiviteten økt kraftig i takt med høyere utdanningsnivå. Det behøver selvfølgelig ikke å være noen sammenheng, men det går i hvert fall ikke gal vei.

Videreutdanning

Store private bedrifter bruker hvert år flere millioner kroner på å videreutdanne sine ansatte. Hvert år tar ansatte master- og doktorgrader med full lønn fra internasjonale konserner som for eksempel Siemens. For dem er det en lønnsom investering.  

I takt med et stadig mer avansert samfunn, krever jobber i dag en langt større evne til å lære seg noe nytt, hele livet igjennom. Da dagens sekstiåringer begynte i arbeidslivet, var en telefon med flere linjer og kopimaskinen ganske avansert kontorutstyr. Siden da har de i tur og orden måttet lære seg telefaks, pc, internett og mobilt bredbånd. For 35 år siden måtte en bilmekaniker kunne håndtere fastnøkler, i dag er han mer datakyndig enn de fleste advokater.

Å ha lært å lære er en grunnleggende ferdighet i vår tids arbeidsliv. Høyere utdanning handler nettopp om det.  

Utdanning er dessuten det amerikanerne kaller «the big equaliser» i et samfunn. En effektiv måte å utjevne forskjeller på. Universitetsgrader og formelle kvalifikasjoner har vært inngangsbilletten til et nytt liv for store grupper som før måtte finne seg i å tjene andre. Det gjelder ikke minst kvinner.

Gir barna muligheter

Det er derfor førstegenerasjons innvandrere i USA jobber skoene av seg for å få råd til å sende barna på college. Og i Norge sliter mange polske malere og renholdere syv dager i uken, med samme formål. Tjene nok til å sende barna på universitetet. Slik at de skal få de muligheter som foreldrene ikke fikk.

En utdannet befolkning blir mer krevende. Den vil for eksempel ha høyere levestandard og lønn. Noe som gjør at den blir for dyr til å gjøre jobber som folk med penger tidligere nøt godt av. Det var sikkert deilig for sekstitallets kontorister i New York at en svart mann med blankpussede sko og dum hatt trykket på heisknappene for dem, eller at stuepiken i naboleiligheten til Jan E. Hansen tar med seg gardintrappen og skifter lyspære når det er mørkt i kommentatorens leilighet. Kanskje får hun et lite gratiale og en plate melkesjokolade til jul også.

Men slike jobber vil ikke en ny generasjon med fire år eller mer på høyskole eller universitet ha. I hvert fall ikke til lusen betaling. Høyere utdanning betyr at arbeidskraften blir dyrere, noe som igjen gjør at færre får råd til å betale for å få klippet plen, pusset sko eller laget mat.

Gode gamle dager

Livet blir kanskje fattigere for noen. Det er jo deilig å bli vartet opp slik de herskende klasser ble i gamle dager. Men de som tidligere hadde lite annet valg enn å ta disse jobbene, har fått det bedre.

Å være reaksjonær er en ærlig sak. Det er mye som var bra i gamle dager. En italiener fortalte meg en gang at den beste og ferskeste mozzarellaosten i verden var å få i de aller fattigste områdene på Sicilia. Der hadde de nemlig ikke kjøleskap, så osten måtte spises umiddelbart etter at den var laget.

En sann reaksjonær vil trekke følgende slutning av dette: Kjøleskapet, denne heslige innretning med sine uskjønne lettmetallsfront og sitt ekle, kunstige, innebygde lys, er i ferd med å utrydde tusen år med mattradisjon. Derfor nekter jeg å ha det. I verste fall kan jeg godta utysket hvis det leveres med marmorfront fra Carrara.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Jens Brun-Pedersen, Stein Hernes and Tom C. Varghese, Frithjof Jacobsen. Frithjof Jacobsen said: Sanne reaksjonære leser neppe VG på papir. Derfor kommentar om Jan E. Hansen også her http://bit.ly/es6A16 @sarahsorheim @rettepsnah [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Helt til professoren kommer til fiskeren og spør om å få kjøpe en aldri så liten fisk.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    kungfuz - november 23, 2010 at 9:24 pm
  3. Du leser Hansen som Fanden leser Bibelen. Hansen har noen glitrende poenger, som drukner om man skal sutre for mye mellom linjene hans. Kan du ikke heller reflektere litt over de som studerer seg fordervet på Blindern og som aldri, aldri kommer i gang med et ordentlig stykke arbeide.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristian - november 23, 2010 at 10:24 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00