Utskjelt og utrydningstruet

roararemark2

Tegning: Roar Hagen

AREMARK (VG) For noen år siden gikk tusenvis av sauer på sommerbeite i lille Aremark kommune. Så kom ulven, og da var det slutt. Går det samme veien med Norges småkommuner?

Det er som å kjøre gjennom en norsk roman. Skrevet av en forfatter med diger platesamling som gjør unna tusen ord om taushet før barna våkner. En som liker traktekaffe. Og amerikansk realisme. Og punktum.

Tegner Hagen og jeg er i Aremark kommune. En av Norges mange små kommuner. 1424 innbyggere omgitt av noe sånt som 1424 millioner barnåler på 142 000 trær. Frostrøyken ligger som et trollteppe over vassdraget mens vi passerer beskjedne hus på store tomter. Markiser i hvitt og brunt har krøpet sammen over vinduene i første etasje. Et lite stykke Norge. Altfor lite, mener politikere og eksperter.

Topp idrettshall

– Her blir det innendørs stavhopp, sier Tore Johansen og peker på en luke i gulvet. Han har vært ordfører i Aremark siden 1995, og viser oss kommunens nye idrettshall som åpnes i dag. De 200 elevene på skolen et par brekksladder unna, kan fra neste uke av ha gym i en topp moderne hall med alt tenkelig utstyr. Vegg i vegg er det svømmehall, og i skolegården en prektig ballbinge. Gjennom vinduene i skolebygningen skimter vi en klasse med pc-er på pultene. De blir utlevert første ungdomsskoledag og tatt med hjem til odel og eie når elevene slutter.

De lever kanskje smått i Aremark, men så langt tegner Hagen og jeg kan se, så lever de godt. Her er det omsorgsboliger og sykehjem og egne hus for psykisk utviklingshemmede. Du kan leie deg en fin enebolig til 5000 kroner i måneden, eller kjøpe byggeklar tomt på halvannet mål med rør i bakken til 200 000. Alle nyfødte får barnevogn og utstyr verdt 7 000 kroner hvis de møter opp på rådhuset.

At Aremark er en trussel mot demokratiet, er ikke akkurat innlysende denne klare, kalde høstdagen. Men akkurat det hevdet Knut Aarbakke, leder for fagforeningen Akademikerne, for noen dager siden. Han hengte seg på en debatt om størrelsen på norske kommuner som har blusset opp igjen. På Stortinget er det flere partier som har lyst til å gå løs på den norske kommunestrukturen. Også Arbeiderpartiet kan være i ferd med å åpne for tvangssammenslåing av norske kommuner om noen år.

Best på barnevern

– Nå begynner de igjen. Jeg lurer av og til på om det sitter en gnom i enten Kommunal- eller Finansdepartementet, som kjører i gang denne debatten med fire års mellomrom, sukker ordfører Tore Johansen (KrF).

– Det er bare påstander. Noen har tydeligvis bestemt seg for at det er for mange kommuner, også bare er det sånn. Det er lite å spare på å slå sammen oss med noen andre. I beste fall blir du kvitt en ordførerlønn og en rådmannsstilling, sier Johansen.

Han legger Kommunebarometeret på bordet. Der kåres Aremark til en av Norges beste kommuner på barnevern. På listen over totalscore ligger den langt foran naboen Halden, som har tjue ganger så mange innbyggere. Generelt opplever folk i små kommuner at de har større nærhet til politikere og administrasjon og tekniske etater, enn de som bor i større kommuner.

Små og mellomstore kommuner har også vært raskest ute med å få på plass nye velferdsrettigheter som enkeltrom på sykehjem, HVPU-reformen, barnehagedekning og SFO. Johansen tror det samme vil skje med samhandlingsreformen i helsevesenet.

Handler om penger

Tegner Hagen bemerker at det vel er slik at hvis folk i en kommune tror de får det bedre ved å slå seg sammen med naboen, så går de vel inn for det. Han mener tvangstanken om at stort er bra, er en mild form for demokratisk sentralisme. «Stalin likte jo slikt», sier han tørt mens vi rusler bortover mot det nye flisfyringsanlegget som leverer miljøvennlig varme til skole, idrettshall og svømmebasseng.

Kommunedebatten handler ikke egentlig om organisasjon. Den handler om penger. Små kommuner er like gode, ofte bedre, til å drive velferdsstatens førstelinje som skoler og aldershjem. De hiver seg rundt og produserer det partiene lover bort før valg. Men å drive en velferdsstat av norsk kaliber over hele landet er dyrt. En innbygger i lille Aremark koster mer enn en i Halden.

Til slutt står valget mellom spredt bosetning og nye velferdsordninger. Det ligger i politikkens vesen at det er de nye ordningene som kommer til å vinne. Snakket om effektivisering og stordriftsfordeler er et blindspor. De som krever større kommuner, burde ha mot til å si det de egentlig mener. Nemlig at folk må bo tettere hvis de skal få alt det politikere og andre mener de bør ha. Det er ikke ved å legge ned rådhuset i Aremark man sparer penger, det er ved å legge ned skolen, sykehjemmet og NAV-kontoret. Og dermed tvinge folk til å måtte reise lenger, eller flytte, hvis de vil forsyne seg av fruktfatet som offentlig sektor kan by på. Man kan ikke fortsette å legge nye kostbare oppgaver på norske kommuner, for så å mene at det blir for dyrt å drive kommunene.

Elbil i Aremark?

Noen av de kommunale tjenestene som Aremark er pålagt å levere, har ingen av de som bor der bedt om. I det vi skal til å forlate Aremark, legger vi merke til et skilt som peker mot en «ladestasjon for elbil».

Hovedpersonen i den store Aremark-romanen, som for alt jeg vet i dette øyeblikk muligens nedtegnes av en Mac-bruker med arbeidsstipend og tre uker barnefri, har kanskje en dragning mot det lydløse. Men han kjører garantert ikke elbil. Jeg tviler på om et slikt kjøretøy i det hele tatt figurerer i den romanen. Det er i hvert fall ingen i Aremark i dag som kjører på strøm, så langt ordføreren vet.

– Den ladestasjonen var noe vi ble pålagt fra Oslo, sier Tore Johansen, og kikker innover mot skogen. Kanskje er det bare den igjen her om noen tiår. Spørsmålet er om Norge da har blitt bedre?

Lørdagskommentar i VG 23. oktober

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

4 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Thorfh, Frithjof Jacobsen. Frithjof Jacobsen said: Kommentar fra Aremark om småkommuner og norske romaner etc fra VG på lørdag ligger nå her http://bit.ly/aHxsnN [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Pussig du skulle ta opp det med ladestasjon. Jeg tipset kommunen om at Transnova støttet etableringen av slike stasjoner for et drøyt år siden og at det ville vært veldig fint om kommunen kunne søke og etablere et uttak. Det ble mest sannsynlig fullfinansiert av sentrale myndigheter. Detga også lokale elektrikere et oppdrag. Meg bekjent eneste ladepunkt i distriktet og JA jeg har takket være denne stasjonen klart å kjøre elbil til og fra Aremark i jobb. 250 Kilometer. I tillegg har jeg fått et inntrykk av at enkelte i kommunen har en gryende tanke om elbil for egen del :-)
    Diskusjonen om høna eller egget kom først kan vi ta et annet sted, men strømuttaket har blitt brukt og vil kanskje motivere flere til å kjøpe elbil. De som bor i Aremark skulle bare visst at du kan dagpendle til Oslo med et eksemplar av arten ;-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Øyvind Lunde - oktober 25, 2010 at 6:47 pm
  3. ja til spredt bosetning med et levende lokalmiljø!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Eva Hermansen - oktober 25, 2010 at 10:50 pm
  4. Ja til at folk betaler for spredt bosetning selv.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    krs - oktober 26, 2010 at 5:26 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00