Nei til hva?

Terje Riis-Johansen sier nei til oljeboring i Lofoten nå. Som om det egentlig er spørsmålet.

Å si at man ikke vil åpne Lofoten for oljeboring i morgen, er som politisk utspill omtrent like kontroversielt som å si nei til påbud om å bruke burka utendørs. Derfor er det litt underlig at olje- og energiminister Terje Riis-Johansens nei til boring i VG på søndag fikk så stor oppmerksomhet. Riis-Johansen sier egentlig ikke noe annet enn det hans eget parti vedtok på siste landsmøte. Nemlig at de ikke ønsket noen oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen i denne stortingsperioden.

Lett å innfri

Det var et landsmøtevedtak som slo inn en åpen dør. Det har aldri vært snakk om å begynne å bore før 2013. Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg har heller ikke gått inn for det. Men selv om vedtaket egentlig bare var et nei til noe som aldri har vært aktuelt, så var det allikevel ganske smart tenkt. Det er for eksempel et punkt i programmet det vil være ganske lett å innfri.

Striden om Lofoten er forankret i en grunnleggende konflikt mellom oljepartiet Ap og miljø- og vernepartiet SV. Ap er oljepartiet fremfor noen i norsk etterkrigshistorie. Flere i partiet er så stolte av det norske oljeeventyret og Aps rolle i det at de svulmer opp i sosialdemokratisk selvtilfredshet. Ikke uten grunn, oljen har sikret Norge en velstandsutvikling og et økonomisk trygghet som vi bør være takknemlige for. I tillegg har oljen gitt oss en kystbasert industri som er i verdensklasse. Det er ikke tilfeldig at flere norske selskaper har fått godt betalte oppdrag når BP har forsøkt å stanse oljekatastrofen i Mexicogolfen.

Natur mot industri

Det har alltid vært noen som har forsøkt å hindre oljeutvinning på norsk sokkel. Men før Lofoten har de aldri vært noe mer enn en politisk parentes. Miljøorganisasjonene har vært maktesløse når den mektige oljebransjen sammen med det vel så mektige Ap har kjørt over dem som en bulldoser. Til nå har det vært så og si politisk umulig å oppnå noe annet enn kortere utsettelser når det har vært snakk om å åpne nye havområder for petroleumsvirksomhet.

Men når det kom til Lofoten fikk oljemotstanderne en sjelden mulighet. Med en av Norges flotteste turistområder som bakteppe, ble den grunnleggende konflikten mellom natur og industri mye tydeligere. Hvem tar vel sjansen på å gamble med Lofoten for å tjene et par hundre millioner til oljefondet?

SV og miljøbevegelsen øynet en historisk sjanse til å vinne en kamp mot oljeindustrien. De har gjort Lofoten til sin aller største og viktigste sak. Så stor, at de nå ikke kan tape den uten å miste ansikt. Senterpartiet har kastet seg på, ivrige etter å dele en eventuell politisk gevinst med SV. Eller kanskje enda mer ivrige etter å nekte SV så mye som mulig av den gevinsten.

Mye papirarbeid

Situasjonen er utfordrende for Jens Stoltenberg. Men jeg mistenker at dette er en type utfordring han liker ganske godt. Statsministeren har tidligere uttrykt at han ser skjønnheten i et godt utformet kompromiss. Og det er nettopp et slikt Lofotstriden er nødt til å ende med. Konflikten er neppe av en slik art at den kan ødelegge det rødgrønne samarbeidet. SV har lite å tjene på å gå ut av regjeringen, og Ap har dyp respekt for valgresultatet som innebar at folket ga det rødgrønne prosjektet ny tillit. Akkurat slik Jens Stoltenberg hadde bedt om.

Lofotstriden handler ikke om boring eller ei. Ikke ved denne korsveien. Det handler om hvorvidt undersøkelser og utredninger som kan gi fremtidige storting et valg om å begynne leteboring, skal fortsette eller legges på is. Petroleumsloven krever en hel del papirarbeid før man kan taue leteriggene inn i nye havområder. For eksempel må det foretas en konsekvensutredning, der blant annet de økonomiske ringvirkningene på land må forskes på.

Symbolsk seier

Det har aldri vært snakk om å vedta Lofotens oljefremtid i denne stortingsperioden. Spørsmålet er om det møysommelige arbeidet som kan lede frem mot en åpning for oljevirksomhet skal fortsette, eller om det skal trykkes på pauseknappen. Stoltenberg og Ap ser ut til å ønske at arbeidet fortsetter, men de har ikke noe enormt behov for å feire det som en politisk seier. For Ap og oljebransjen er det som skjer med papirarbeidet viktigst.

SV og Sp vil ha en symbolsk seier. Nå ser det ut til at de kommer til å få den. Mye tyder på at det ikke blir vedtatt en konsekvensutredning i forvaltningsplanen som skal legges frem til neste år. Men det betyr ikke at arbeidet som ville vært gjort i en slik utredning ikke kommer til å bli utført.

Kompromisset kan fort bli slik at SV og Sp vinner kampen om ordbruken, og får anledning til å feire det med brask og bram på TV, radio og i avisene, mens Ap og oljebransjen stille og rolig fortsetter å spasere ned den veien som til slutt ender med boring i nord. Kanskje litt langsommere enn de hadde ønsket seg, men nøyaktig i samme retning.

Akkurat Nå VG 20. juli

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00