Sikkerhet i skjul

OSLO TINGRETT (VG) PST har slitt med å få terrortiltalte dømt i retten. Betyr det at arbeidet deres er mislykket?

Saken mot de tre terrorsiktede har gått inn i en ny fase. Nå handler det om jus og eventuelle dommer. Alle politifolk er opptatt av å få folk dømt. Forebygging er en ting, men kjernen i politiarbeid er jo som regel å finne ut hvem som har gjort noe straffbart, bygge opp en tiltale og samle nok beviser til at vedkommende blir dømt i retten og får straff. Politifolk som ikke klarer å få sakene til å ende med fellende dom, har ingen høy stjerne.

Da Politiets Sikkerhetstjeneste holdt pressekonferanse om de tre terrorsiktelsene, ble det understreket at de gjerne ville ha ventet lenger før de pågrep noen, men at det ble umulig når amerikansk presse begynte å spørre om saken. Hvorfor var det så viktig å understreke akkurat dette?

Endte i frifinnelse

PST kan ha ønsket å gi seg selv litt lavere fallhøyde i tilfelle de tre ikke ble dømt, fordi enda mer etterforskning kunne gi flere bevis for å understøtte tiltalen.

Da Arfan Bhatti og to andre ble tiltalt for terrorforbund, endte det som kjent med frifinnelse. Den mye omtalte saken som handlet om terrorfinansiering til Somalia, har også etter hvert blir redusert til bare én tiltalt. Forholdet mellom budsjetter, pressedekning, pågripelser på den ene siden og fellende dommer på den andre, får kommentatorer og andre til å spørre hva PST egentlig driver med.

Jeg tror det er galt å bare se på hvor mange som blir dømt. I dag er sikkerhetstjenester mer opptatt av å forebygge og avverge terror, enn å få satt folk i fengsel. Store deler av PSTs arbeid ender aldri opp i retten. Det kan ende med at en oppholds- eller arbeidstillatelse ikke blir fornyet eller at noen får et ubehagelig og alvorstungt besøk hjemme eller på arbeidsplassen. Eller med at noen blir sendt ut av landet.

Oppsøkt på jobben

Etter at terror har blitt en alvorlig trussel mot vår del av verden, er det ikke lenger domfellelser som er det viktigste suksesskriteriet for etterretnings- og sikkerhetstjenestene, men å sørge for at det ikke smeller. Derfor er det sjelden PST opptrer i rettssalen.

I vår tid ville Treholt-saken blitt løst helt annerledes, som en kilde i PST sa til meg. Han ville på et langt tidligere tidspunkt blitt oppsøkt av PST og fått vite at de visste hva han var i ferd med å gjøre. For så å få to valg, enten slutte med det, eller bli arrestert.

I et intervju med Klassekampen 30. juni i år forteller Per Yousef Assidiq, hvordan PST møtte opp på arbeidsplassen hans et par måneder etter at han hadde konvertert til islam. Det ble beskrevet som en «ro-deg-ned-samtale». Assidiq sier at han kjenner flere unge konvertitter som har fått slike besøk. Bak et slik besøk ligger det selvfølgelig en slags advarsel, men Assidiq opplevde det ikke som problematisk. Selv om det å få besøk av de hemmelige tjenestene fordi man har byttet religion i seg selv er ganske drøyt.

Hemmelighold nødvendig

Det virker ganske selvsagt at det å forhindre terrorangrep er viktigere enn å få folk dømt. Og det er selvfølgelig langt vanskeligere å dømme noen for en handling som ennå ikke er begått, selv om straffeloven gir den muligheten. Å vente med pågripelser vil gi PST bedre kort i rettssalen.

I det noen blir arrestert med utløser i hånden og en ferdig bombe plassert på Oslo S, er det liten tvil om at de vil bli dømt. Men en hemmelig tjeneste som venter så lenge, tar så stor risiko at det i så fall burde legges ned.

Det problematiske med at PSTs arbeid så sjelden ender i retten, er mangelen på innsyn. Så lenge PSTs arbeid foregår i hemmelighet, mister vi andre en mulighet til å kontrollere at de ganske ekstreme metodene og maktmidlene de rår over, blir utsatt for den kritiske vurderingen en straffesak innebærer. Hemmelighold er nødvendig for å drive effektive etterretnings- og sikkerhetstjenester, men det har en pris. Nemlig at svikt og misbruk ikke er så lett å oppdage.

Det betyr at både ledelse og ansatte i PST er nødt til å ha et svært bevisst forhold til etikk og integritet. Samtidig må Justisministeren og Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget, ha så grundig kjennskap til arbeidet som gjøres at de kan drive en effektiv kontroll. Hvis ikke denne biten er på plass, kan tjenestene bli et problem.

Ifølge årsberetningene fra EOS-utvalget er det ingen grunn til å tro at PST misbruker de fullmaktene de har fått. Det kan være verdt å huske på etter hvert som saken mot de tre terrorsiktede skrider frem. Kanskje er det heller ikke noen skandale hvis de ikke blir dømt?

Akkurat Nå VG 13. juli

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Dagfinn Nordbø. Dagfinn Nordbø said: RT @VGfrithjof: PST sliter litt i retten. Kommentar fra dagens VG her http://u.nu/6sx7d [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Dersom de terrormistenkte ikke blir dømt er det ingen skandale i den forstand at påtalemyndigheten har gjort en dårlig jobb. Skandalen består i at det med dagens lovverk stilles urimelige krav til bevisførsel for å få noen dømt for et såkalt terrorforbund. Enhver hypotetisk mulighet for at terrorplanene var ren “lek” og tankespinn, om enn så usannsynlig, fører til frifinnelse – ref Bhatti saken.

    Om det er lovene eller Domstolenes fortolkning av lovene som er problemet vet jeg ikke, men det koster samfunnet dyrt i form av trygghet for de av oss som lever på riktig side av loven når kriminelle stadig slipper unna, og et enormt økonomisk og ressursmessig problem at alle slike saker blir svært tunge og ikke minst langdryge å etterforske og bygge bevisførsel rundt. Det skal ikke mange terroristspirer til før hele PSTs kapasitet blir bundet opp..

    Politikerne burde endre lovene og gjøre det mye lettere å dømme slike saker med langt mindre krav til bevis.
    Ref. narkotikalovgivingen; har du noe på deg blir du dømt. Da nytter det ikke med “visste ikke hva det skulle brukes til”, “noen har lagt det i jakka mi” etc. etc.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bjørn - juli 15, 2010 at 2:25 am
  3. [...] skriver på kommentatorplass om nettopp dette. (Der de linker til artikkelen der jeg forteller om hvordan PST oppfører seg, [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00