Siesta i Lofoten

Tegning: Roar Hagen

Oljesølet i Mexicogolfen har allerede nådd Lofoten. Tilhengerne av boring i nord har en nesten umulig jobb foran seg.

I dag samles politikere, fagfolk, miljøvernere og byråkrater til høringskonferanse i Svolvær. Det er den kommende forvaltningsplanen for Barentshavet som skal diskuteres. I den planen blir det avgjort hva som skjer med oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen de neste fire årene.

Frontene i saken har ikke beveget seg stort den siste tiden. Oljebransjen og støttespillerne i deler av Arbeiderpartiet har jevnt og trutt gjentatt at det handler om arbeidsplasser. Mange arbeidsplasser. Både i Nordland og i industrien langs kysten.

Ap skremt av Mexico

Sentralt i Arbeiderpartiet er man fullstendig klar over oljens betydning for Norge. Innstillingen til å åpne nye havområder for olje- og gassvirksomhet er grunnleggende positiv. Innstillingen har vært at åpning er utgangspunktet, hvis ikke veldig sterke og overbevisende argumenter taler mot det. Ap er et oljeparti. Industrien og pengene som følger med oljen har gjort at deler av partiet, også langt opp i rekkene, har samme forhold til oljebransjen som Senterpartiet har til bønder.

Norsk oljevirksomhet har vært solid, trygg og seriøs. Det har gitt dem gode kort i alle strider om åpning av nye havområder. De har, med historien på sin side, kunnet hevde at boring til havs er et valg mellom store sikre inntekter og en forsvinnende liten sjanse for oljesøl eller andre ulykker.

Det er nå blitt mye vanskeligere å hevde. Oljebransjen er derfor i full gang med å bygge opp en ny argumentasjonsrekke for å bevise at det som skjer i Mexicogolfen ikke på noen måte kan skje her. Og det er ikke miljøbevegelsen og SV de må overbevise, det er toppledelsen i Arbeiderpartiet. Hvis ikke de gjør det på en særdeles troverdig måte, tyder mye på at Ap ikke kommer til å skjenke dem Lofoten og Vesterålen i denne omgang. Så viktige er ikke disse områdene, etter at delelinjen med russerne har gitt oss store nye havområder.

Forandrer alt

Miljøbevegelsen og SV har etter beste evne forsøkt å få frem at oljevirksomhet utenfor de ekstremt naturskjønne områdene i nord er gambling med fisk, kyst og turisme. Begge parter har drevet en slags langtekkelig boksekamp der motstandernes utspill blir forsøkt avkreftet og mistenkeliggjort. Frontene har vært såpass låst at ingenting som skjer har fått noen til å skifte mening.

Oljeutslippet fra «Full City» ved Langesund i fjor sommer, med skrekkbilder av oljesvart utpint sjøfugl, gjorde for eksempel mindre inntrykk på folk enn det man skulle tro. Gørra kom tross alt fra en båt, og ikke fra en plattform.

Men det enorme, ukontrollerte utslippet i Mexicogolfen kan forandre alt. En av arbeidsgruppene under dagens høring i Svolvær skal behandle risiko for utslipp. Blant annet skal den svare på hvor stor vekt man skal legge på sannsynligheten for oljeutslipp når man skal vurdere «ny aktivitet i havområdene», som det heter i programmet.

Taco til lunsj

Oversatt til vanlig norsk betyr det å tenke over om man vil ta sjansen på et digert utslipp utenfor Lofoten. Svaret på det er nok nei for de aller fleste. For å komme i rett stemning kan jo arbeidsgruppen spise taco til lunsj.

Ulykken på plattformen Deepwater Horizon i april har i praksis torpedert inntrykket av at moderne oljevirksomhet til sjøs kun innebærer en teoretisk fare for store ulykker. Boreriggen tilhørte BP, et av verdens største og mest erfarne selskaper. Den sto i et havområde med mange års oljehistorie. Brannen om bord var ille nok, den tok livet av elleve mennesker.

Men nesten like ille er det at det virker så å si umulig å få stoppet olje som velter opp av borehullet. Og det er ikke fordi man ikke prøver. BP skyr hverken innsats eller penger for å få plugget lekkasjen. Selskapet vet at fremtiden deres avhenger av om de klarer å få det til. Verdens fremste ekspertise står i kø for å få stanset utslippet, men de klarer det ikke.

Dette har skremt flere enn de som bor i Florida og Louisiana. Ulykken i Mexicogolfen har gjort et sterkt inntrykk langt inn i den norske regjeringen. Og det er nettopp i regjeringen det blir avgjort hva som skjer med Lofoten og Vesterålen.

Akkurat Nå VG 8. juni

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. Feil! Det er “frykten” som har nådd Lofoten – (eller Troms, for å være litt mere korrekt) godt hjulpet av SV og miljøvernforkjempere. Ikke oljen! Den ligger fortsatt godt vest for Florida!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    ARGUS37 - juni 8, 2010 at 2:15 pm
  2. La oss inderlig håpe at katastrofen i Mexicogolfen får norske politikere til å besinne seg, og at all oljevirksomhet i Lofoten skrinlegges for alltid!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Starlett - juni 8, 2010 at 5:47 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00