Helt uten skam

Banker og finanshus over hele verden kjemper innbitt mot strengere regulering. Gidder vi andre virkelig å plukke opp regningen neste gang de går på trynet også?

I flere europeiske land kommer de neste årene til å handle om dype kutt i offentlige utgifter. Det blir verst for de nederst på samfunnsstigen. Utgifter i velferd er ofte slik fordelt at det er de svakeste gruppene som koster mest. Narkomane, folk med psykiske lidelser, uføretrygdede, de som faller utenfor arbeidslivet. Kuttene rammer dem fordi det er utenkelig for en regjering som ønsker å beholde makten å gjøre noe som hardt rammer de store velgergruppene i middelklassen.

Mange land er tynget ned av så mye statsgjeld at de ikke har noe alternativ. De er nødt til å bruke mindre penger. En av grunnene til at gjelden har lagt på seg de siste årene, er finanskrisen. Når markeder og banker ramlet sammen høsten 2008, pøste de fleste stater store beløp inn for å holde økonomien flytende. I Norge kunne vi gjøre det uten å låne, men de fleste land kunne ikke det. Nå ligger regningen på bordet. Den er sur.

Nye muligheter

I banker og finanshus er det andre ting det handler om. Bonusprogrammene tikker videre, og for klipske finansfolk er det gode penger å tjene på de skakkjørte økonomiene i Hellas, Spania og Irland. Det samme gjelder for noen av verdens beste lobbyister, som for tiden skriver timer med begge hender, mens de frenetisk forsøker å hindre at den internasjonale finansbransjen skal få et nytt og strengere sett med regler å forholde seg til.

Jeg må innrømme at jeg til tider blir ganske kvalm. Er det flere som har det sånn?

Økonomer har et imponerende antall presise ord og begreper for å beskrive pengenes verden. I tidsskrifter og aviser og på internett finnes det et utall imponerende artikler som forklarer hva som skjedde i 2008. Ikke er de så vanskelige å forstå heller. Økonomenes verden er rasjonell og kjølig analytisk.

Men det er bare sjelden at de fanger opp det som virker som et helt sentralt element i opptakten til krisen. Nemlig ekstrem intelligens kombinert med ekstrem grådighet.

Bankerott

For to og et halvt år siden satt jeg på kontoret til ordføreren i Narvik. Noen uker etter at det hadde gått opp for henne at en gjeng meglere fra Terra hadde klart å selge kommunen verdipapirer som endte opp med å nesten ruinere hele samfunnet. I dag er Narvik på Robek-listen over kommuner som i praksis er satt under økonomisk administrasjon. Det er innbyggerne som betaler prisen for grådigheten. Terramegler Harald Norberg, som solgte katastrofepapirene til kommunen, har fått ny jobb i LillestrømBanken Kapitalforvaltning, som jobber tett med Terrasystemet.

Mye av litteraturen som er skrevet om Wall Street og resten av finansbransjen handler om en altoverskyggende jakt på profitt. Banker, som i mange år var trauste men viktige brikker samfunnet, er i dag omdannet til enorme pengemaskiner. Jakten på fortjeneste sitter så dypt i bankene at en stor statseid bank som DnB NOR ikke klarte å la være å bruke fortrolig informasjon fra statsministeren midt under krisen på en måte som gjorde at banken ble anklaget for innsidehandel.

Og i USA er det sannsynligvis langt verre. Noen skandaler har nådd overflaten, men jeg er villig til å vedde på at det skjuler seg mye mer nattsvart og destillert grådighet i de siste årenes bankhistorie enn vi orker å tenke på. Det behøver ikke å være så galt i seg selv. Jakten på overskudd fremfor alt annet er selve essensen i den moderne kapitalismen. Men den politiker eller byråkrat som tror at det er noe annet som i siste instans styrer finansfolkenes atferd og handlinger er enten uhyre naiv eller korrupt.

Nye regler

Derfor er det få ting som er viktigere enn å få på plass et regelverk som gjør at regningen for neste krise ikke veltes over på alle oss andre. For kriser kommer med jevne mellomrom. Men det er forskjell på en krise som tvinger regjeringer og politikere til å legge flere tusen milliarder på bordet så å si over natten, og en sprekk som raderer ut et par års gevinst på folks aksjefond. Eventuelt sender en og annen bank til skifteretten.

Det jobbes med et nytt regelverk, både i den amerikanske kongressen og i internasjonale organisasjoner. Men motstanden er selvfølgelig betydelig.

Ikke vanskelig å skjønne at finanstoppene vil beholde et system der de soper inn gevinst i gode tider, og slipper med litt møkkete karakteristikker i pressen når det ramler sammen.

Akkurat Nå VG 1. juni

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

4 kommentarer

  1. Godt skrevet. Personlig mener jeg forandringen MÅ komme av en forandring i verdisyn. Den “økonomiske eliten” (i mangel av et bedre begrep) må erstattes med en intellektuell og empatisk elite.

    Fortsetter finansfolka sitt ego-rovdriftssystem som tilnærmet utelukkende finasieres av hvermannsen blir det til slutt katastrofe. Men, dessverre, er samfunnstrenden fortsatt; Penger er mer verdt en mennesker.

    Du formulerer deg bra og tar opp gode temaer.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Per Ulv - juni 1, 2010 at 2:53 pm
  2. Du har tydligvis ikke skønt noe ting…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Spekulant - juni 1, 2010 at 8:48 pm
  3. Synes dette er en forenklet og ensidig fremstilling som ikke fokuserer på at statsgjelden også skyldes statlig overforbruk (byråkrati/administrasjon) og større statlige pensjonskostnader begrunnet i en ALT for lav pensjonsalder til europas og den vestlige verdens voksende aldrende befolkning.

    Det synes være enklere å peke på meglere og finansnæring.
    I Narvik har det jo vært politikkere som har godkjent avtalen med Terra, hva med deres ansvar ?

    Når skal man ansvarliggjøre politikerne? hva med å få regulert / beskrevet lokal politikernes rolle og beslutningsrammer / muligheter.

    Det er tydeligvis ikke problematisk for en lokalpolitiker å godkjenne løsninger som i realiteten medfører at komunnen går konkurs.

    HVEM skal kontrollere / kvalitetssikre lokalpolitikerne?

    JEG BARE UNDRES
    e har tydeligvis godkjent avtaler som de ikke hadde kompetanse som har en å forsøke fra

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    kurt haug - juni 2, 2010 at 9:12 am
  4. Politikere verden over, vil gjøre alt i sin makt for at bankene ikke skal gå på trynet. Går bankene på trynet, går alt på trynet. Hele vårt “moderne” system er basert rundt bankene, og deres lovlighet til å kunne produsere store mengder med penger ut av løse luften, for deretter å kunne kreve inn renter på disse pengene igjen. Penger bankene i utgangspunktet ikke eier eller har, men som de skaper, ut av ingen ting. Så og si alle penger som er i omløp, er penger som noen skylder banken, enten det er privatpersoner, bedrifter, eller stater.

    Noe av det mer kyniske med et slikt pengesystem, er at pengene i omløp, kun tilsvarer lånebeløpet, og ikke rentene. Det er derfor ikke nok penger i omløp, slik at alle kan få betalt tilbake lånene sine, og vi blir derfor tvingende nødt til å slåss med hverandre for å få tak i det. Nå skal heldigvis lånene betales over tid, noe som gjør det mulig for mange å betale tilbake det de skylder, men dette er under den forutsetning at pengemenden i omløp vokser kontinuerlig. Systemet er derfor avhengig av en kontinuerlig inflasjon, for at lånene skal kunne tilbakebetales. Den eneste muligheten for å kunne ha en kontinuerlig inflasjon, samtidig som priser på varer og tjenester holder seg stabilt, er å øke mengden med varer og tjenester kontinuerlig, som i praksis betyr å øke bruken av naturresurser kontinuerlig.

    Et slikt pengesystem er, over tid, avhengig av et evigvarende og økende forbruk, som igjen krever ubegrenset med naturresurser. Det sier seg selv at dette ikke lar seg gjøre, og at resultatet kommer til å bli lite oppmuntrende, samme hvordan vi snur og vender på det. En ting er iallefall sikkert; Jo lenger vi sverger til dette systemet, jo lenger ned i dritten graver vi oss selv ned.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kim - juni 2, 2010 at 12:45 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00