På tide å gire om i øst

TOKYO (VG) Veksten i Asia gjør at handel blir et stadig viktigere element i internasjonal politikk. Henger Norge med?

– Kineserne respekterer stort sett harde ting som produkter og råmaterialer. For å oppnå noe hos dem, er vi nødt til å gjøre oss nyttige.

Det er Svend Haakon Kristensen som sier dette. Han leder Innovasjon Norges kontor i Tokyo. Tidligere har han jobbet for Utenriksdepartementet i Kina. Både ved ambassaden i Beijing og det relativt nyopprettede generalkonsulatet i Guangzhou.

Innovasjon Norge skal få norske ideer og produkter ut på det internasjonale markedet. Kristensens jobb er å hjelpe bedrifter inn på det japanske markedet.

Godt samarbeid

Kontoret han leder er inne i cirka 100 små og store prosjekter hvert år. Når jeg møter ham har han nettopp møtt en norsk gründerbedrift som har funnet opp et lite redskap som måler tykkelsen på rør. Nå gjelder det å få satt dem i kontakt med en digert japansk selskap som er ledende på måleutstyr.

Kristensen forteller at samarbeidet mellom hans kontor og diplomatene ved ambassaden fungerer svært godt. Mens jeg er her arrangerer Innovasjon Norge og ambassaden i fellesskap et godt besøkt seminar om forholdet mellom familie og jobb. Auditoriet i ambassaden er stappfullt av japanske kvinner og menn som er nysgjerrige på hvordan vi i Norge legger til rette for at kvinner både kan delta i yrkeslivet og få barn. Slik er det foreløpig ikke i Japan. Etter seminaret er det mottagelse i ambassadørens residens, der kontakter opprettes og pleies over tallerkener med norsk laks og bittesmå glass med Linie-akevitt.

Innovasjon Norges mann i Tokyo har kontor i den norske ambassaden her, og diplomatpass på innerlommen når han reiser. Men han er ikke lenger ansatt i UD. Innovasjon Norge sorterer under Nærings- og handelsdepartementet. Det gjør også den praktiske delen av norsk handelspolitikk. Slik har det vært siden 1997.

Avhengig av veksten

Dette skillet virker rart. Særlig her i Asia. Den enorme økonomiske veksten i Kina, India og andre land har gjort handel til en av de mest potente saksfeltene i internasjonal politikk. Í forholdet mellom supermakten USA og stormakten Kina dukker det stadig opp problemstillinger knyttet til kjøp og salg av varer. Det kan handle om adgang for amerikanske bedrifter på det kinesiske markedet, kursen på kinesisk valuta eller arbeidsforhold for de ansatte på fabrikkene. Etter finanskrisen har verden blitt stadig mer avhengig av at veksten i Asia holder resten av oss flytende.

Det samme skjer i Norge. Uten solid etterspørsel fra Kina og andre land i regionen, ville norsk eksport- og fiskeindustri vært i alvorlige problemer.

Trøbbel for norske industribedrifter eller norsk fiskerinæring blir fort politikk her hjemme. Å fremme norske interesser handler om mer enn å skaffe oss toppverv i internasjonale organisasjoner eller drive med mer eller mindre vellykket fredsmegling. I dagens verden handler en vellykket utenrikspolitikk om å forstå og utnytte de økonomiske båndene mellom ulike land. Veien til politisk påvirkning går ofte gjennom kontakter knyttet til handel.

Når virkeligheten forandrer seg, er de beste organisasjonene raske på labben. De ser behovet for å forandre seg i takt med omgivelsene.

Utenriksdepartementet er fortsatt preget av tradisjoner og en konservativ holdning til seg selv. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Jonas Gahr Støre ønsker større endringer i departementet enn det han har klart å få til. Da han la ned et konsulat i USA og et i Skottland, for å få opprettet et nytt i Kina, ble det ramaskrik.

Lite hensiktsmessig

Den som ikke ser at Norge har et behov for å være tyngre representert i Kina, kan ikke ha fått med seg mye av hva som skjer i verden for tiden. Vi burde allerede ha flyttet større ressurser til de nye stormaktene i øst.

UD har også beholdt systemet med flytteplikt. Det er ikke mange UD- ansatte man skal snakke med før man får høre hvor lite hensiktsmessig et slikt system er. Plasseringen av de menneskelige ressursene i departementet virker å være diktert vel så mye av personalpolitikk som av hensyn til hvor folk gjør best nytte for seg. Det hender at folk med store kunnskaper om et område eller et saksfelt, får jobber hjemme som er langt unna det de kan. I tillegg virker det ganske åpenbart at ordningen med aspirantkurs har overlevd seg selv.

I 2013 kan Jonas Gahr Støre ha sittet åtte år på toppen av Utenriksdepartementet. Når historien om den perioden skal skrives, vil mye handle om han klarte å tilpasse UD til den nye verdensordenen. Så langt tror jeg ikke han har fått til så mye som han ønsker. Det kommer til å bli nye slag om stasjoner, rutiner og oppgaver de nærmeste årene.

Kommentar i VG 25. mai

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00