Japansk syke

TOKYO (VG) I Japan skranter økonomien og tilliten til politikere er tynnslitt. Kina har tatt over plassen som Asias stormakt. Hva er det som skjer i et av verdens mest avanserte land?

Det er mye som er vanskelig å forstå her i Tokyo. De japanske skrifttegnene får det mest sadistiske aviskryssord til å fortone seg som den lille gangetabellen. All bukkingen og ropingen når man går inn i en butikk, en bar eller en restaurant, er like rart. Jeg skjønner lite av omgangsformene, men jeg skjønner nok til at jeg ofte tror jeg blir oppfattet som like sivilisert som en døddrukken engelsk fotballsupporter på utenlandstur.

Men det jeg sliter mest med å forstå, er at denne byen er hovedstad i et land som sliter.

Lå i ruiner

Storbyer som Tokyo er digre monumenter over menneskets tilsynelatende uendelige skaperkraft. Byen er et eneste gigantisk bevis på hvilke menneskelige ressurser som finnes i dette landet. Den er så å si bygget opp fra grunnen siden andre verdenskrig, da den lå i ruiner.

Det offentlige transportsystemet er nødt til å være verdens beste. Tog og T-bane går på sekundet presist og overalt.

Ifølge den røde gourmetbibelen til Michelin er Tokyo verdens beste matby. Sushien jeg spiser sammen med noen handlende husmødre ved en liten disk i kjelleren på et varehus, parkerer lett de stedene i Oslo eller Stockholm der meglere i strøkne skjorter betaler det tidobbelte for å kløne med spisepinner og prate bil båt og bonus med kolleger, koner og elskerinner.

Jeg kunne fortsatt over tjue spalter med å liste opp grunner til å dra hit. Tokyo er en av verdens fineste storbyer.

Men jeg er ikke her for å lage reisereportasje. Jeg er her for å prøve å skjønne hvordan Japan, som for ikke lenge siden var det største økonomiske mirakelet i verden, nå blir omtalt som en nasjon med fremtiden bak seg. Nå er det Beijing og Shanghai som er første og siste stopp for politikere, diplomater og forretningsfolk som reiser til Asia. Tokyo er det stadig flere som hopper over.

Toyota-skandalen

Japan skiller seg fra de andre landene i Asia. Mens Kina er i ferd med å gjennomføre den største og raskeste omdanningen til industri- og bysamfunn verden noen gang har sett, er Japan det forskerne kaller en «postindustriell» nasjon.

I forrige århundre gjorde Japan det Kina gjør nå. De åpnet seg mot verden og bygget ut verdens beste industri. Japanske biler dominerte markedet. Toyota ble verdens største bilmerke. Japanerne lagde stereoanlegg, heiser, atomkraftverk og maskiner som knuste de fleste andre både på pris og kvalitet.

I dag er Toyota rammet av en gasspedal- og bremseskandale. Den ble ikke håndtert særlig godt av konsernets ledelse. Flatskjermene som tusenvis av nordmenn og andre i vesten har båret inn i stuene sine, kommer like gjerne fra Korea.

På sytti- og åttitallet trodde flere økonomer at Japan kom til å skyve USA ned fra tronen som verdens største økonomi. I Torgrim Eggens roman om jappetiden, «Gjeld», har de råeste finansgutta samuraisverd på kontoret, og studerer buddhisme og japansk krigerkultur når de ikke jakter profitt i markedet.

Men alt stoppet da Japan ble rammet av en økonomisk krise tidlig på nittitallet. Den kom etter en boble i boligmarkedet. Økonomien har aldri tatt seg skikkelig opp igjen. Japan blir i år passert av Kina. Satt opp som en graf, har den japanske krisen form som en L. Et bratt fall etterfulgt av en lang periode uten noe bedring. Den politiske innsatsen mot krisen, har vært mislykket. Og dyr.

Enorme lån

Nå må landet hvert år låne enorme summer for å få statsbudsjettene til å gå opp. Japans statsgjeld er så stor at hver japaner i snitt skylder like mye penger som hver nordmann har i formue

gjennom oljefondet.

I august i fjor hadde japanerne fått nok. I et historisk protestvalg ble det liberaldemokratiske partiet LDP, kastet ut av regjeringskontorene. Der hadde partiet sittet uavbrutt siden 1955, med unntak av noen måneder på nittitallet. Ny statsminister ble Yukio Hatoyama, fra det nyetablerte Demokratiske Partiet (DPJ).

Forventningene til Hatoyama var store. Han skulle komme med noe nytt. En retning og noen grep som kunne ta Japan ut av stillstanden og uføret. I meningsmålinger rett etter valget, sa 80 prosent av folket at de var fornøyd med ham. I dag, knappe ni måneder senere er tallet under 25 prosent.

Tillitskriser

Japanerne virker fullstendig desillusjonerte når det gjelder landets valgte ledere. Det politiske systemet virker ute av stand til å få frem ledere som tar fatt i landets problemer.

Det er ikke bare i Japan man kan se dette. Mange postindustrielle land opplever lignende tillitskriser mellom folk og politikere. Belgia er igjen inne i en regjeringskrise. I Storbritannia noen uker før valget virker befolkningen trøtt av både Labour og de konservative.

I Norge opplever mange at Jens Stoltenberg siden valgseieren ikke har kommunisert en eneste klar tanke om hva han og regjeringen har som politisk prosjekt. Annet enn å holde på makten og spare penger.

Japans finanskrise kom mange år før vår egen. Den la sterke føringer på hvordan man løste det som traff oss i 2008. For alt i verden ville man unngå at det skulle ende som i Japan, Men for meg virker det som om det den politiske krisen er Japans virkelige problem. I en verden som forandrer seg så fort som det den gjør nå, kan mangel på politisk lederskap fort bety at man taper posisjon i verden. Og dermed velstand og levestandard

Det gir noen ganske dystre signaler til et postindustrielt Europa som sliter med rotete politikk, høy arbeidsledighet, lav vekst og land som må låne så mye penger at de trues av konkurs. Kanskje burde flere politikere fra vår del av verden begynne å reise til Tokyo igjen.

Kommentar i VG 1.mai

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00