Halve folket i arbeid

TOKYO (VG) Japan trenger flere kvinner i arbeidslivet. I dag slutter de fleste når de får mann og barn. Men ikke alle.

- Det er fint å være en pioner. Noen må gå foran og vise at man kan fortsette i jobben selv om man har barn.

Yoshika Miyake (32) og jobber med salg av medisinsk utstyr. Hun er en av 800 selgere i bedriften. 100 av dem er kvinner. Hun er den eneste av dem som har barn.

Det er mennene som jobber i Japan. Kvinnene er hjemme. De slutter å jobbe når de gifter seg. De som ikke gjør det slutter når de får barn. Det er lite som ligger til rette for å kombinere arbeid og familie. Arbeidsdagene varer fra syv om morgenen til ni om kvelden, og japanske menn har få tradisjoner for å hjelpe til hjemme.

Bekymret

Nå leter japanerne etter løsninger på dette problemet. For det er et problem. Den japanske befolkningen forandrer seg. Store kull med pensjonister og lav fødselsrate er i ferd med å gjøre Japan alderstynget. Landet trenger arbeidskraft. Da passer det dårlig at kvinner må velge mellom jobb og barn.

Mødre har rett til fødselspermisjon med redusert lønn. Offisielt blir man oppfordret til å beholde jobben når barna kommer. Men i praksis skal du være veldig tøff for å gjøre det.

- Jeg likte jobben min godt, og var ganske flink, forteller Yoshika.

- Derfor ville jeg fortsette etter at mannen min og jeg fikk barn, Han sa at det viktigste var at jeg var lykkelig, og støtter meg hundre prosent. Men mange andre er bekymret for meg og barnet. Sjefen min spør for eksempel stadig om jeg virkelig orker å fortsette dette dobbeltlivet. Jeg får også ofte høre at det må være trist for barnet at jeg ikke er hjemme.

I Japan er det ikke uvanlig å jobbe i samme bedrift hele livet. Er du flittig og gjør som du blir fortalt, stiger du jevnt og trutt i gradene. Det gjelder å legge igjen så mange timer som mulig på jobben. Å jobbe til ni-ti om kvelden er ikke uvanlig. Ferie er det nesten ingen som tar. Yoshika spøker med at den som tar to dager ferie er livredd for at skrivebordet og kontorstolen er borte når man kommer tilbake.

Ikke bærekraftig

Arbeidsgiverne er redde for å ansette mødre, fordi de frykter at de ikke kan komme på jobb når barna bli syke. Unge kvinner blir sjelden plassert i jobbene med høy status. Man regner med at de uansett skal slutte etter noen år, og gir dem administrative stillinger. Det er mennene som får statusjobbene i salgsavdelingen der de er ute med kunder og representerer bedriften. De som er sjefer har stort sett hatt hjemmeværende koner, og har vanskelig for å forstå at noe annet er mulig.

Må finne løsninger

Men stadig flere ser skriften på veggen. Japan har ikke råd til å bare ha halve folket i arbeid stort lenger. Landet er nødt til å finne en løsning. At unge kvinner tar flere år med utdanning, både på universiteter og i bedriftene, for så å forsvinne når de er mellom tretti og trettifem, er ikke bærekraftig.

Noen bedrifter forsøker å gjøre noe med det. De korter ned på arbeidsdagene og forsøker å legge til rette for at mødre kan fortsette. Men det er mye igjen.

Private barnehager er dyre. Yoshika brukte en periode halve lønnen sin på barnehageplass. Da blir det lite gevinst igjen i forhold til å være hjemme. Fortsatt kan et japansk familie leve på en inntekt. Det er ikke som i Norge, der to inntekter stort sett er en forutsetning for å få det til å gå rundt.

Seig å endre

Også for mennene er det nødt til å endre seg. Tradisjonelt har japanske menn vært lite hjemme. Etter arbeidstid er barene i Tokyo fulle av menn i mørke dresser og hvite skjorter som er ute med kolleger og kunder. De spiser småmat og drikker øl.

Eller de sitter i private karaokerom og dupper med hodene mens sjefen vokalslakter Britney Spears og Billy Joel.

De kommer hjem sent. Spiser litt mat som kona har lagd til dem, stuper i seng og drar på jobb igjen grytidlig neste morgen. De som er flinkest er de som kommer først og går sist. Både sjefer og ansatte teller timer.

De bedriftene som har kortet ned på arbeidsdagene, opplever at like mye blir gjort som før. Timetellingen og de lange dagene er ikke spesielt effektive. Men det er en kultur som er seig å endre.

Håpet for japanerne får være at slike endringer går ganske fort når de først begynner. Det er ikke så mange år siden norske barn stort sett vokste opp med mødrene hjemme og fedrene på jobb. I dag virker det nesten fjernt. Men også vi hadde våre Yoshikaer, som gikk foran. De har vel så stor ære for det som skjedde som Gro Harlem Brundtland.

Akkurat Nå VG 3. mai

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00