Lynende uintelligent

50 millioner kroner til utredning av lyntog er nøyaktig 50 millioner kroner for mye.

Det er et bilde som stadig vender tilbake. Et hus uten strøm. Et hus der alle vinduene er knust, og taket lekker. Et hus der malingen har skallet av, og råteflekkene er i ferd med å spise seg utover veggene.

Inne i huset sitter noen mennesker rundt et skjevt bord. De sitter på morkne pinnestoler og gamle ølkasser, mens vannet drypper ned i bøtter som er plassert rundt på gulvet. Det er papirer på bordet. På papirene er det lagt noen steiner, for at ikke trekken fra de knuste vinduene skal få tak i dem.

Noen snakker i telefon, andre taster beløp inn på en regnemaskin. Det er en energisk stemning rundt bordet. En iver etter å sette i gang. Når vi kommer helt nære bordet ser vi at de sitter med en rekke brosjyrer fra italienske produsenter av marmorflis, og amerikanske boblebadsleverandører. Inne i den gamle rønna og er noen i gang med å legge planer for et luksuriøst spa-anlegg.

Glemt er kulden. Glemt er det iskalde vannet som sildrer nedover veggene. Glemt er den søtlige lukten av råtnende bærebjelker. Glemt er den slunkne bankkontoen og vedstabelen som har regnet ned fordi presenningen har blåst bort.

Drømmeland

I møtet med forfallet er det lett å gjemme seg bort i drømmene. Blanke ark og fargestifter. Lukke øynene og håpe på at det går over. Kanskje er det til og med menneskelig. Men det er neppe intelligent. Det tetter ikke taket, eller skaffer glass i rutene.

Denne vinteren har vi hver eneste uke fått demonstrert hvor nedkjørt jernbanenettet på Østlandet er. Kapasiteten er sprengt. Det er ikke plass til flere passasjerer. Togene er sjelden i rute. De som reiser med tog til og fra jobb lever i en evig usikkerhet. Flere ganger i uken står de med blåfrosne fingre på kalde perronger og stirrer mot en taus høyttaler.

Norsk jernbane er forfallen, vanskjøttet og tragisk. Det som burde vært et pålitelig og trygt alternativ til bilen, er en rønne. Slik har det blitt etter årevis med politisk omsorgssvikt. Jernbanenettet er norske politikeres stebarn. Hadde jernbanen skrevet selvbiografi, hadde den tåredryppende irske tragedien «Angela’s Ashes» fremstått som et revynummer.

Derfor grenser det mot sadisme å bevilge femti millioner kroner til utredning av høyhastighetstog mellom Oslo og de andre store byene. Et prosjekt som i beste fall er et fantasifoster, i verste fall den drøyeste politiske vrangforestilling siden Elfenbenskystens president Félix Houphouët-Boigny bestemte seg for å ruinere landet sitt for å bygge en kirke som var større enn Peterskirken.

Hån mot passasjerene

Femti millioner kroner over to år er ikke all verden i et statsbudsjett, men det kunne for eksempel rukket til å holde noen varme venterom åpne på stasjonene. Eller leid inn busser når togene ikke går. Eller servert varm kaffe. Eller refundert deler av månedskortene til de som ikke får det de har betalt for.

Isteden ber man Jernbaneverket bruke to år, og altså femti millioner kroner, på å utrede lyntog. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa burde de neste ukene starte hver eneste dag hos togpendlerne for å forklare hvorfor hun gjør det. Da ville hun kanskje ha trengt livvakter fra PST, og selvfølgelig varme klær, men hun burde gjort det.

Jeg mistenker at utredningen er bestilt for å legge lyntogprosjektet dødt en gang for alle. Såpass tillit får vi ha til de som bestemmer. Lyntog kommer til å bli dyrt. Hvor dyrt? Tenk på et veldig stort tall. Og gang det med fem.

Subsidier til de rikeste

I dag er det drøyt fire tusen mennesker som flyr mellom Oslo og Bergen hver dag. De fleste av dem forretningsreisende. Jeg tipper få av dem betaler billetten selv. At staten skal bruke flere hundre milliarder for å gi disse et togtilbud, er merkelig fordelingspolitikk. Særlig når togene og skinnene som de fleste bruker hver eneste dag er så forfalne at de i praksis ikke virker.

Selv politikere som er lammet av lynnedslag ser nok at det er helt andre ting enn nye høyhastighetsbaner norsk jernbane trenger. Noe så banalt som doble spor på de mest trafikkerte strekningene for eksempel.

Slik har det vært lenge. Det er en ubehagelig sannhet. Så ubehagelig at enkelte tydeligvis søker tilflukt i drømmenes rike. På tide å våkne opp.

VG Akkurat Nå 23.februar 2010 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

  1. Du har helt rett. Problemet er bare at det er en del mennesker som tror at det er en god ide å bygge baner for høyhastighetstog i Norge. Det er for dem denne utredningen skal lages. Så får vi forhåpentligvis fred for dem etterpå, og kan konsentrere oss om å bygge ut og forbedre det jernbanetilbudet landet trenger.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bjørn - februar 24, 2010 at 9:27 pm
  2. Hallgeir Langeland er antagelig et velmenende menneske men fullstendig uten kontakt med virkeligheten.Å sammenligne utbygging av lyntog mellom de fire største norske byer med lignende toglinjer i andre land med en helt annerledes innbyggertetthet er hinsides enhver rimelighet. Han nevner at 4 milliarder passasjerer er blitt fraktet med høyhastighetstog i japan uten et eneste tap av menneskeliv.I samme åndedrett sier han at hvis alle disse hadde kjørt bil, så ville mange ha omkommet i trafikkulykker. Mener han derved at dersom disse personene var blitt fraktet med vanlig tog, så ville det ført til mange omkomne?
    En annen sak er at jernbanen i mange år har blitt nedprioritert når det gjelder tilførsel av midler og at det må bevilges midler til en skikkelig utbedring av de eksisterende linjer mellom storbyene med utretting av kurver og utskifting av skinnene der dette er nædvendig.Slik kan reisetiden reduseres betraktelig.Ringeriksbanen er et eksempel på et forsømt område. Jernbanen må nødvendigvis gå innom endel områder hvor det bor folk, og ikke legges i totalt folketomme områder for at reisetiden skal bli absolutt kortest mulig.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lars Høiem - mars 6, 2010 at 1:27 pm
  3. Lyntog i Norge det er til å le seg skakk av. Sats heller på en fjell og dalbane som tøffer rundt hvert tjærn og bergnabb. Når ikke somletogene vi har i dag har tid til å stoppe 5 minutter, for av og påstigning, ved stasjoner som er i dag så vil aldri lyntog stoppe andresteder enn ved endestasjonene. Hadde vi nå hatt et landskap som var noenlunde flatt og et innbyggertall som kunne gi grunnlag for økonomisk drift så ville muligens økonomisk forsvarlig drift kunne oppnåes.
    Vi har en fantastisk natur i Norge som ingen turister vil oppleve med å reise med noe lyntog så der vil en miste de passasjerene. Sats heller på å oppruste de jerrnbanelinjer og togsett vi har. Monter komfortable liggestole og del ut tepper til de som vil ha det på nattogene. Høretelefoner som kobles til radio og/eller TV. Servering av drikke og smørbrød i vognene. Frokost og middagsrettene må bli spislige og ikke boksemat som i dag. Kom ned på et akseptabelt prisnivå og gå bort fra Hilton hotellenes restaurantpriser. Send betjeningen på servicekurs og lær dem folkeskikk. Jeg sier ikke at alle har behov for det men sist jeg reiste fra Voss til Oslo da forbannet jeg meg på at aldri mer med tog. Dette fordi en av betjeningen var bare opptatt med å flørte med en kvinnlig kollega og hadde ikke en gang tid til å svare på et spørsmål. Da jeg spurte om han ikke var på jobb fikk jeg til svar at han hadde så mye å gjøre. Gi heller passasjerene en hyggelig og behagelig tur
    så kommer de tilbake.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kjartan Bru - mars 25, 2010 at 5:55 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00