Grønn amerikansk tekno

USAs energiminister Steven Chu er nobelprisvinner i fysikk og en av verdens fremste forskere. Varsler det at klimakrisen skal løses av ingeniørene?

Fredag ettermiddag var det lettere nervøst hos Forskningsrådet. I tre timer skulle Steven Chu høre et knippe av Norges fremste forskere fortelle hvor langt de hadde kommet innenfor klima- og energiområdet. Presentasjoner hadde blitt finpusset til klokken ett natten før.

– Som regel handler det jo om å forenkle mest mulig når politikere skal høre på, men med Chu er det helt motsatt, fortalte en av arrangørene.

Chu åpnet seminaret med en egen presentasjon. Den ga håp om at klimakrisen kan avverges. Takket være ingeniører og forskere.

Det internasjonale energibyrået IEA har laget noe de kaller et 450-scenario. Utgangspunktet er at verden de neste 20 årene kommer til å forbruke mer energi enn i dag. Det tror jeg det er liten tvil om. I de fremvoksende økonomiene i Asia jobbes det hardt med å gi millioner av mennesker innlagt elektrisitet. I India har bilprodusenten Tata nettopp lansert vår tids folkevogn. En billig liten bil, som vil gi langt flere indere muligheten til å kjøre. Vi må også regne med at den økonomiske veksten fortsetter. Uansett hva økologiske filosofer og andre måtte ønske seg.

I dette utviklingsbildet er det en mulighet for dramatiske temperaturøkninger. Hvis vi fortsetter med dagens teknologi kan det fort bli hele seks grader varmere. Men i 450-scenariet, som er langt lysere, gjør teknologien at veksten kan fortsette uten at CO2-utslippene øker i samme grad.

Chus ord til de norske forskerne handlet om hvordan han mente vi kunne klare dette. De viktigste tiltakene handler om noe så tilsynelatende banalt som å ikke fyre for kråkene.

40 prosent av USAs energiforbruk går til bygninger, fortalte han. Og etterlyste en smartere husteknologi. I en bil er det et utall sensorer som overvåker prestasjoner og sørger for gjøre små justeringer hele tiden. På bremser, antispinn, bensinmengde i forgasseren, temperatur inne i bilen osv. Slike sensorer er billige, så hvorfor ikke plassere dem i bygninger. Slik at rom som ikke er i bruk kan være mørke og at taklyset går av når sollys fra vinduene kommer inn, for eksempel.

Han fortalte også om arbeidet med å utvikle nye webbaserte dataprogrammer for design av hus, som kan gjøre husene mer energieffektive. Og forskning på billige infrarøde kameraer som huseiere kan bruke for å finne ut hvor huset deres lekker varme. Investeringer i dører, vinduer, tak og isolasjon kan være langt mer effektivt enn å sette opp solcellepaneler på taket, sa Chu.

Men USAs energiminister satser også på mer spektakulære ting gjennom forskningsprogrammet ARPA-E (Advanced Energy Research Program – Energy). Navnet er et nikk til det opprinnelige ARPA-prosjektet som viste at man kunne sende data over store avstander gjennom et nettverk kalt ARPANET. I dag kjent som internett.

President Obamas valg av energiminister er dristig. Steven Chu har hatt jobben siden januar i år. Da han ble valgt, visste Obama at 2009 var året da en ny internasjonal klimaavtale skulle diskuteres i København. Han varslet også at USA kom til å bli med i det internasjonale samarbeidet for å hindre at jorden blir for varm.

De internasjonale klimaforhandlingene er en jungel av diplomati, interessekonflikter mellom rike og fattige land, komplekse forhandlinger og en god del kyndig bruk av makt og press. Obama kunne valgt en energiminister med bred erfaring fra diplomati, internasjonalt arbeid og utenrikspolitikk. En håndverker som med en blanding av listighet, press og personlig tyngde kunne tvunget på plass en internasjonal avtale som både USA og verden kunne leve med. En tungvekter fra Senatet eller utenrikstjenesten, for eksempel.

Han gjorde ikke det. Han plukket en forsker fra Berkeley-universitetet i California. Der ledet han et av verdens fremste forskningsmiljøer på biodrivstoff og solenergi. Tidligere har han fått Nobelpris for forskning innen atomfysikk. Valget av Chu sier noe om hvordan USA under Obama tror problemet med global oppvarming kan løses. Innsatsen i laboratoriene kan være mye mer verdt enn innsatsen ved forhandlingsbordet.

Akkurat Nå VG 14. desember

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00