Bankenes kvelertak

«Det er hensynet til arbeidsplasser og folk som gjør at vi har vært raskt på banen med tiltak for banknæringen. Det handler ikke om noen redningsaksjon for bankene som sådan, men at konsekvensene av bankenes forsiktighet kan bli dramatiske for samfunnet som helhet» Finansminister Kristin Halvorsen 27. april i år.

Utakk er verdens lønn heter det. Norske banker virker lite takknemlige. For tiden er de manisk opptatt av å fylle sine egne pengebinger. De frykter store tap. For eksempel på risikable prosjekter i Øst-Europa.

Staten har gjennom Statens Finansfond gitt bankene en mulighet til å hente penger. Men det virker de lite interesserte i. Kanskje fordi penger fra fondet betyr begrensninger på topplederlønn og bonuser. I stedet henter bankene penger ved å skru opp rentenivået hos kundene. Ofte de beste kundene.

Skviser bedriftene

Næringsliv og investorer skvises for tiden av beinharde banker. Nye prosjekter sliter med å få lån, og eksisterende prosjekter tvinges til å gå med på høyere renter. Selv om Norges Bank har satt ned renten kraftig, er det i dag flere som opplever at lånet koster mer enn det gjorde før finanskrisen. Det spesielle er at det er de gode kundene som lider.

Kilder forteller om bankenes fremgangsmåte. La oss si at du eier et skip. Det er kjøpt med 30 prosent egenkapital og 70 prosent lån fra banken. Du har leid ut skipet til en solid befrakter, og har sikre inntekter i flere år fremover. Siden lånet ble utbetalt har du med pinlig nøyaktighet betalt renter og avdrag som avtalt. Kanskje har du vært kunde i den samme banken i tjue år, og alltid gjort opp for deg. Selv midt i finanskrisen er prosjektet ditt så solid at det ikke er noen fare for at du havner i trøbbel.

Så ringer banken. Den har funnet ut at et skip tilsvarende det du eier er solgt. Kanskje av en reder i akutt pengetrøbbel som måtte selge billig. Du er i trøbbel, sier banken. I låneavtalen står det at skipet du eier til en hver tid må være verdt 115 prosent av lånesummen. Det er det ikke nå.

Bankrøveri

Det spiller ingen rolle om verdifallet er forbigående, eller om banken ser at du uansett er i stand til å betale alle renter og avdrag i tiden fremover. Ifølge lånekontrakten betyr dette at lånet forfaller med en gang. Å bli tvunget til å selge et skip i et dårlig marked er selvfølgelig lite attraktivt. Det vet banken også. Derfor har de en løsning. Du slipper å selge, men må betale høyere rente. For eksempel to prosent ekstra. Take it or leave it.

Resultatet er at de som har investert i skipet får mindre avkastning. Mindre penger de kunne skutt inn i nye prosjekter. Resultatet er også at investorer skyr nye prosjekter fordi det er umulig å forutse hva lånet kommer til å koste i årene som kommer. Og i det store bildet er resultatet at norske bankers råkjør mot de gode kundene hindrer at nye gode ideer får den kapitalen de trenger for å komme i gang.

Eller, for å si det med Kristin Halvorsen, resultatene er i ferd med å bli «dramatiske for samfunnet som helhet».

Tomt prat om samhold

Det er ikke bare i shipping bildet er slik. Også de som eier næringsbygg med solide leietagere opplever de samme kravene. Hvis man foreslår at man kan betale høyere rente inntil verdien på bygningen eller båten igjen blir høy nok til å oppfylle grensen i låneavtalen, er svaret nei. Den nye rentemarginen skal gjelde for hele låneperioden. Opptur eller ikke.

– Da låneavtalene ble inngått var det mye fint snakk om at banken og vi sto sammen om prosjektet, sier en kilde til meg. Han er svært opptatt av å være anonym. De som kritiserer bankenes praksis offentlig, møter bare telefonsvarere og stengte dører neste gang de trenger et lån.

– De vakre ordene om samhold viste seg å ikke være verdt noen ting. I praksis er det nå vi som straffes for at bankene har vært slepphendte med kreditten andre steder. Det er håpløst, fortsetter han.

Legg denne praksisen til en generell knipenhet med lån til nye prosjekter, og du får en oppskrift på hvordan Norge skal komme tregt i gang etter finanskrisen. Kanskje også på nedleggelse av bedrifter som kunne kommet ut på den andre siden et hestehode foran konkurrenter fra land med svakere økonomi enn vårt eget. Næringsvennlig er det uansett ikke. Heller ikke særlig pent.

For å si det med en stortingsrepresentant fra Ap, som har fått problemet beskrevet fra bedriftsledere i hjemfylket: «Man skal være forsiktig med å kommentere etikken i andre bransjer enn sin egen, men det er helt klart grunn til å ta en debatt om det»

Akkurat Nå VG 23. november

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00