Dirty Erna

Erna Solberg er valgkampens store vinner. Mange i partiet hadde tenkt seg noe annet.
Det blir et triumferende øyeblikk. Når Erna Solberg entrer Høyres valgvake i Sonja Henie-salen på Oslo Plaza i morgen kveld, kommer Høyre til å juble for henne. Kommer partiet seg over 17,5 prosent, en viktig grense i forhold til antallet mandater, blir det vilt.Og hvis Høyre bikker 20 prosent, tror jeg den borgerlige ekstasen når slike høyder at mange kaster slipsene. Blir partiet større enn Frp, risikerer vi at de knyter slipsene rundt hodet. Huttetu.

De som, med sine livstrøtte miner, sier at valgkampen har vært dørgende kjedelig, kan ikke ha mye sans for drama. De liker sikkert ikke Dirty Harry-filmene til Clint Eastwood heller.

Dirty Harry vinner alltid til slutt. Men det er ikke skurkene som er den egentlige motstanderen. Det er kollegene. Mistroen fra de andre politifolkene. Sjefen som ikke tror på ham, som vil at han skal levere inn skiltet og den svære 44 Magnumen.

Opprørsstemning

Da denne valgkampen begynte, var murringen i Høyre i ferd med å bli til et opprør. Partifolk gikk rundt i korridorene og håpet på et elendig valg. Slik at Erna Solberg ble tvunget til å gå av. Kanskje allerede på valgnatten.

Noen hadde enda dårligere tid. Før landsmøtet i vår, ble Per-Kristian Foss smuglansert som ny partileder. Så elendig var stemmingen i partiet at enkelte mente det kunne være smart å bytte partileder noen måneder før valget.

Den lange seige sommerdebatten i Dagens Næringsliv om Høyres sjel, hadde en klar undertekst. Det var ikke politikken som var problemet, det var Erna Solberg.

Andpusten og trøtt

Helt siden nederlaget i 2005 hadde Solberg slitt med å kommunisere Høyres politikk. Hun var omstendelig, treg og trøtt. Virket alltid litt andpusten. Det var det mange andre som ble også, etter hvert som Høyre-lederens resonnementer ble lengre og lengre for hver gang hun tok turen innom debattstudioene i radio og TV.

Siv Jensen og Frp skar gjennom den bløte blå materien og etablerte seg som det egentlige alternativet til de rødgrønne.

Erna Solberg skal ha svart på det hele med å mure seg inne. Hun hadde ikke tenkt å gå av. Skulle Høyre bli kvitt henne, måtte de kaste henne. I full offentlighet.

I partiorganisasjonen var hun fryktet for sitt dårlige humør og krevende oppførsel. Det var detaljstyring og spisse kommentarer. Lite raushet. Muggen stemning. Flere flinke rådgivere sluttet og fikk seg nye jobber.

En som kjente til forholdene sa til meg at det å være en flink politiker, ikke nødvendigvis betyr at man har noe greie på å lede en organisasjon. Og beskrev Erna Solbergs personalpolitikk som slette greier.

Team Erna

I begynnelsen av august var det flere som været et opprør. Tilliten til at Erna Solberg kunne lede Høyre til et godt valgresultat, var svært liten hos mange i partiet.

Men opprøret kom aldri. For mye sto på spill. Et elendig valg for Høyre hadde betydd at flere i partiet hadde mistet jobben. Eller ikke kommet inn på Stortinget.

Motvillig var mange nødt til å stole på Erna Solbergs evner i valgkampen.

Solberg selv valgte ut en liten krets av medarbeidere som hun stolte hundre prosent på. Mest sentral var stabssjef Julie Brodtkorb Voldberg. Kvinnen som mange mener har en stor del av æren for at det er en helt ny Erna vi har sett i denne valgkampen. På flere måter enn en.

«Team Erna» var beskrivelsen internt i partiet. Og det har vært en ganske lukket krets.

Gjennom hele denne valgkampen har høyrelederen insistert på at det er hun selv som skal være hovedpersonen. Tenk etter hvor mange andre sentrale Høyre-politikere du har sett og hørt i debattene.

Strategien har vært risikabel. Men Erna Solberg selv hadde ikke så mye å tape. Gikk det bra, kom hun til å bli hyllet som en vinner, gikk det galt, hadde hun blitt så upopulær at hun sannsynligvis måtte gå av ganske raskt. Men det siste alternativet var jo egentlig ingen forandring i forhold til hennes posisjon før valgkampen begynte.

Nå har hun hatt suksess. Selv om oppslutningen kanskje ikke blir mer enn tre prosentpoeng bedre enn det elendige valget i 2005, har hun lykkes. Hun snudde trenden, og hun snudde den selv.

Slutten folk vil ha

I løpet av valgkampen har Høyre fremstått som det viktigste partiet på borgerlig side. Det blir ingen borgerlig regjering uten dem. Den styrkede oppslutningen gjør at Høyre kan hevde dette med langt større tyngde enn hvis de hadde endt opp med et dårligere resultat enn sist.

Idet Høyre forsto at det gikk riktig vei, stilnet kritikken. Når det er en mulighet for at Erna Solberg kan bli statsminister, er det ingen med ambisjoner som ønsker å legge seg ut med henne. Og de vet nok også at hun husker svært godt.

Historier om folk som lykkes mot alle odds, er sikre vinnere i Hollywood. Særlig når de kjemper alene. Men hvis de ikke vinner til slutt, blir det bare trist. Da blir man som Ibsens folkefiende Dr. Stockmann. En pompøs taper.

Slik gikk det ikke for Erna Solberg denne gangen. Dirty Erna vant til slutt. I hvert fall knuste hun de indre fiendene. Jeg regner med at noen av dem kommer til å klappe ekstra ivrig i morgen. Se opp for folk med slips rundt hodet.

Akkurat Nå i VG dagen før valget

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Slutt å tøyse nå! Samle gutta å få Gluecifer på beina igjen!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Janus - september 19, 2009 at 12:24 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00