Knirkende klasseskiller

Det kommer til å bli forskjell på folk når eldrebølgen treffer oss.

Mange drømmer om en myk og fin alderdom. Med rødvin i glasset. Ingen gladsak fra syke- eller eldrehjemmet er komplett uten at det drikkes litt rødvin.

Den fine alderdommen skal også leves på enerom, med dagslyset flommende inn gjennom store vinduer. Og hele uken skal det være kulturtilbud i spiserommet, rullatordansetimer for den som ønsker det, og anledning til å legge seg når man selv vil. Pleiere og leger skal være blide, ha god tid og glimt i øyet.

Før dette er levert kommer ingen regjering til å få fred. I takt med stadig høyere levestandard, øker kravene til eldreomsorgen.

Skrekkscenario

Problemet er at det ikke er mulig å levere en slik eldreomsorg. Det finnes hverken penger eller folk til å gjøre jobben.

Alle fremskrivninger om eldrebølgen ender opp i et skrekkscenario. I takt med at en større del av befolkningen blir pensjonister, må stadig flere jobbe med å pleie dem. Om noen tiår er behovet for pleiere så stort at alle arbeidsføre nordmenn må jobbe i helsevesenet for å få det til å gå opp. I hvert fall hvis standarden skal være noe i nærheten av det folk forventer.

Det er dette som får de fire tidligere statsministerne Nordli, Willoch, Jagland og Bondevik til å slå alarm i Aftenposten i går.

Og det er dette jeg mistenker kan ta fra Jens Stoltenberg nattesøvnen. Tanken på et Norge der den ene halvparten hjelper den andre, og ingen sørger for å fylle på oljefondet.

Det er egentlig bare en svakhet med hele skrekkvisjonen. Og det er at den er helt urealistisk. Det kommer aldri til å bli sånn.

Tannblekergenerasjonen

Norge kan ikke tvinge befolkningen til å jobbe med omsorg. Og ingen har råd til å heve lønningene i denne sektoren til mange nok frivillig velger å jobbe der.

Resultatet av den innebygde kollapsen som eldrebølgen bærer i seg, blir at mange eldre må ta vare på seg selv. I hvert fall må de betale selv.

De siste årene har levestandarden i Norge økt betraktelig for store deler av befolkningen. Middelklassen får stadig større kjøpekraft.

Det har gjort at goder som før var forbeholdt folk med leid jaktterreng og betydelige mengder arvet sølvtøy, nå er tilgjengelige for ganske vanlige familier. I dag finnes det helt sikkert ungdomsskolelærere som har tatt seg råd til plastiske operasjoner og tannbleking. Eller private trenere på helsestudio

Å leie vaskehjelp er ikke lenger uvanlig, heller ikke to biler. Eller villaferier i Italia. Eller store hytter. Stadig flere kjøper helseforsikringer for å få tilgang til luftkondisjonerte private sykehus.

Ubehaget som forsvant

Belønningen for å ha trygg jobb er at man har råd til å kjøpe seg goder som det offentlige ikke kan tilby. Og den litt puritanske sosialdemokraten som pleide å bo inne i de fleste nordmenn, han som skar tynt av osten og sparte på matpapiret, har mistet stemmen.

De privilegerte i denne generasjonen, og det er en del av dem, kommer til å ha høye krav til sin egen alderdom. Men de kommer også til å være villige til å betale for å få det som de vil.

De fleste kommer til å ha råd til det også. Allerede i dag tilbyr bankene fete kreditter til den som kan stille et nedbetalt hus som sikkerhet. Kreditter som er avdragsfrie helt til du dør. Dette kommer til å ta av. Fremtidens eldre kommer neppe til å etterlate arvingene fete bankontoer og eiendommer uten gjeld.

Hos de rikeste i Norge er det ikke helt uvanlig at eldre leier filippinsk hushjelp til å bo hos seg. En som lager mat, handler og vasker tøy. Og selvfølgelig skjenker rødvin. Slik at de kan bli boende hjemme så lenge som mulig. Uten å være til bry for sønner og døtre.

En generasjon som ikke føler ubehag ved å leie arbeidskraft til å gjøre husarbeid, kommer neppe til å ha noen skrupler med å leie hushjelp når de blir gamle.

Hushjelpen kommer tilbake

Eldrebølgen kan gi tjenestepiken en renessanse. Men i fremtiden kommer hun nok ikke fra Nord-Norge, men fra Asia.

I dag er det et ganske stort klasseskille mellom de som har råd til å leve det moderne norske gode livet, og de som ikke har det. Det koster mye å henge med på alle feriereisene, alle de nye klærne, fritidsaktivitetene og sportsutstyret. Den beste definisjonen på moderne norsk fattigdom er nettopp at man ikke har råd til å leve som de andre. Og det er tøft nok. Særlig for de som har barn.

Dette klasseskillet kommer til å bli tydeligere med eldrebølgen. De som må klare seg med det offentlige omsorgstilbudet kommer til å ha en langt mer nøktern alderdom enn de som har råd til å kjøpe seg glade dager i grått.

Den viktigste oppgaven for fremtidens politikere blir å gi akkurat denne gruppen en verdig eldreomsorg. Sørge for at de får litt vin i glasset av og til. Selv om den kommer fra kartong.

De med vinkjeller kommer til å klare seg selv.

Akkurat Nå VG 10. september

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Litt vin i glasset av og til selv om det er fra kartong er vel ikke så værst som man skal ha det til.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Grassrota - september 14, 2009 at 1:41 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00