Trøblete girskifte

 

Før sommeren var Fremskrittspartiet dobbelt så store som Høyre. Erna Solberg var en taper, og Siv Jensen en mulig statsminister. Hva har skjedd?

Det er en myte at Frp alltid mister oppslutning inn mot et valg. Det var ikke slik i 2005, da hadde partiet 20 prosents oppslutning før sommeren, og endte med 22,1. I 2001 var valgresultatet omtrent identisk med målingene i juni.

Faktisk er det Høyre som pleier å dabbe av i valgkampen. De siste fire stortingsvalgene har Høyre alltid mistet oppslutning fra juni til valgdagen.

I 2001 sank oppslutningen fra 29,4 til 21,2 prosent på de månedene. Og det var som kjent selve godvalget for Høyre i moderne tid. Hvis man regner moderne tid omtrent fra da man ikke lenger trengte bæreveske for å ha med seg mobiltelefon.

Den enes brød

Årets valgkamp ser ut til å bli en suksess for Erna Solberg, og en nedtur for Siv Jensen. Høyre har klart å snu nedgangen, mens Frp sliter. Hvis utviklingen de siste ukene forsterkes de siste dagene, kan det ende med at det ikke skiller så mange prosentpoeng mellom de to partiene på valgdagen. Vi kan til og med oppleve at de blir omtrent jevnstore. Kanskje.

I tre år og ti måneder var Frp en velsmurt opposisjonsmaskin. Arbeidsom, leveringsdyktig og forutsigbar. Løfter om et nytt Norge har ble hamret inn. Noen ganger aggressivt, noen ganger med humor. Alltid godt forberedt og med klar adresse. Norsk politikks trailer, med stadig større fart.

Fremskrittspartiet har vært en suksess fordi partiet har holdt seg til å gjøre det de er best på. Løfte frem alt velgerne irriterer seg over, og gi de rødgrønne skylden.

For eksempel Mulla Krekar på frifot, dårlige veier, Ibsenforestillinger som ingen skjønner noe av, dopsalg i Oslo sentrum, bensinpriser, sykehuspasienter på gangen, nidkjære parkeringsvakter, bompenger, Trond Giskes arrogante stil og en drøss med andre store og små saker. Mens Høyre fortsatt satt på Stortinget og sturet, regjerte Frp TV- og radiostudioene.

Den andres død

Det Frp pratet lite om var borgerlige regjeringsalternativer og samarbeidsmodeller. Så lenge partiet var den suverene alfahannen på borgerlig side, kunne det enkelt si at enhver borgerlig regjering uten Siv Jensen som statsminister, var det bare å glemme.

Et Frp med rundt tretti prosent etter valget, kunne sagt det samme. Med tyngde. Et skadeskutt Høyre kunne neppe protestert. Ikke uten å vekke raseriet hos sine egne velgere.

Det ville sett både merkelig og udemokratisk ut hvis tre partier som til sammen var mye mindre enn Frp, skulle insistert på å holde døren igjen. Det ville neppe velgerne forstått.

Og det ville helt sikkert ikke Høyres viktige støttespillere i næringslivet funnet seg i.

I det Frp begynte å skli nedover på målingene, fikk Høyre mye større handlingsrom. Som nå har endt med at Erna Solberg har valgt KrF og Venstre som regjeringspartnere hvis det blir borgerlig flertall. Selv om hun automatsnakker om at alle dører står åpne. Da hun steg opp på bordet for VGs fotograf forrige uke, sa hun egentlig: «Ikke hør på hva jeg sier, se på hva jeg gjør».

Ulyd i girkassen

Det er Frps nedtur på meningsmålingene som har gjort at Erna Solberg kan småforlove seg med sentrum.

Nedturen kan skyldes at partiet begynte å gjøre noe de ikke var særlig gode på. Å rygge. Du skal ha ganske peiling for å smelle en diger trailer i revers. For ikke å snakke om å lukeparkere beistet.

Siv Jensens forsøk på å være ansvarlig og løsningsorientert i valgkampen har ikke vært noen suksess. I det landets klareste opposisjonsparti begynner å fremstille politikk som det muliges kunst, blir velgerne forvirret.

Og når Frp ikke lenger er så store at de kan diktere et borgerlig samarbeid, har partiet heller ikke bruk for hverken ansvarlighet eller viljen til å finne løsninger. For de andre inviterer dem ikke inn.

Nå er det Frp som blir fremstilt som vrangt. Som i bitterhet over Erna Solbergs sentrumsflørt kan finne på å torpedere fjerning av formuesskatt og arveavgift. Det er Frp som kommer til å merke presset fra næringsliv og rike onkler hvis de gjør alvor av trusselen. Og det blir verre å stå imot jo dårligere valgresultatet blir.

Hos Pål T. Jørgensen i TV2 på mandag, var Siv Jensen nærmere sitt gamle jeg. Det leverte hun knallhard Frp-politikk. Og sa enkelt og greit at en nye høyre/sentrum-regjering ikke blir særlig forskjellig fra en rødgrønn.

Akkurat den stilen kan bremse nedturen. De siste dagene frem mot valget vil vi se et aggressivt og pågående parti. Mysteriet er hvorfor Frp ikke har vært det hele tiden. Hvorfor man forlot vinneroppskriften i en så viktig valgkamp.

Akkurat Nå VG 9. september

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Interessante betraktninger, men det sier seg vel selv at har man sosiale antenner i det hele tatt, kan man ikke kjøre fullstendig solo når startegien var å regjere med Høyre. nå som taket glipper har man intet å tape og kan gå tilbake til outrerte populismen.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ole Morten Vegusdal - september 9, 2009 at 1:07 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00