Krise i krise

 

Møbelfabrikken Ekornes betaler ut bonus og oljefondet legger frem rekordresultat. Det er til å grine av. For de rødgrønne.

Det kan være over allerede. Selv om Aftenposten nok drar sentralbanksjef Svein Gjedrem litt langt når de skriver at han har avblåst finanskrisen, så tyder det meste på at de nærmeste årene ser lysere ut enn man trodde.

Verdensøkonomiens svartedød ser mer og mer ut som en lusen svineinfluensa. Litt hosting, lett feber og tre hundre tusen spaltemeter med skrekkvisjoner. Og kanskje noe høyere spritforbruk enn vanlig, hos investorer som så papirformuen krympe ned mot null.

Det burde være gode nyheter. Og det er i hvert fall en triumf for handlekraftige politikere, både i Norge og andre land, som gjorde mye riktig da alt så som verst ut. Selv om de samtidig sa mye rart.

Krisen i bankene, for det var de som virkelig var ute å kjøre, ble avverget med enorme offentlige garantier og lån. Helt nødvendig for at den grunnleggende tilliten i finansmarkedene skulle gjenopprettes. Da president George W. Bush lot Lehman Brothers gå under, ble hele systemet lammet av frykt.

Å få finansmarkedet i gang igjen har vært hele nøkkelen til å avverge krisen. Selv om flere store banker i USA fortsatt sliter, fungerer nå systemet.

Hvis det systemet ikke hadde virket, ville alt sett svart ut. Selvfølgelig er det vanskelig å forklare; At det er kredittmisbrukerne i sine skyskrapere av glass og stål på noen av verdens dyreste adresser, som får alt de peker på etter å ha kjørt verden til kanten av stupet. Mange ville nok heller se dem rullet i tjære og fjær.

Men det har virket. Vi er på vei tilbake til det normale. Og det normale er ikke noe annerledes sted enn det var før krisen. De som spådde en ny verdensorden, et endelig farvel til markedskrefter og kapitalisme, må snart vende tilbake til studiesirklene. Der kan de samle krefter til neste krise, når nye spaltekilometer står tomme og venter på dem.

Barack Obama hadde flaks. I det amerikanske presidentvalget ble krisen det amerikanerne kaller en «gamechanger». Det hjelpeløse ansiktsuttrykket til George W. Bush da han skulle kommentere en verden i oppløsning, gjorde inntrykk. I fjor høst kunne man enkelt konkludere med at republikanerne hadde kjørt hele verden på dunken. Og blitt søkkrike på veien.

De rødgrønne kommer sannsynligvis til å få lite igjen for krisen. Hadde Norge ligget med brukket rygg, hadde de kanskje hatt det lettere. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen viste at de forsto krisen godt. De klarte å fremstå både rolige, alvorlige og handlekraftige da det så som mørkest ut.

Tiltakene som ble satt inn var konkrete. De hadde også konkrete mål. Bankene skulle reddes, og viktige næringer skulle gis akkurat nok hjelp til at de kom seg over kneiken.

Kneiken har vært bratt. Men fortsetter den utviklingen vi er inne i nå tar det seg fort opp igjen. Da er ikke dette en reprise på 1929 og de harde tretttiåra, men en ny panikk i markedene. Den mest alvorlige på lang tid, men fortsatt noe som skjer et stykke unna det vanlige livet.

Formuesskatten har vært det mest omtalte økonomiske temaet i valgkampen så langt. En bagatell i forhold til det alle snakket om for bare et halvt år siden. Det sier i grunnen det meste.

Noen mener det er urettferdig at de rødgrønne ikke får betalt for å ha reddet jobber og bedrifter. Det forutsetter at man tror ingen andre partier ville vært i stand til å stable kloke krisepakker på beina. Og resonnementet ser bort fra at viktige deler av krisemedisinen er blandet av økonomene i Finansdepartementet og Norges Bank. De rødgrønne skal ha for at de har gjort mye riktig, men det er vanskelig for dem å ta all æren.

Krisen og krisepakkene var såpass svære greier at den er vanskelig å hekte på partier og personer. Det låt hult når en regjering som har sittet med makten siden 2005 forsøkte å si at det var Frp og Høyre sin skyld at verdens bank- og finansnæring hadde gått av skaftet. Derfor var det ikke så mange som sa det heller.

Men samtidig har det ikke vært så lett å overbevise folk om at det nå er SV, Sp og Aps fortjeneste at det nå ser lysere ut.

Vi kommer neppe til å høre Kristin Halvorsen prøve seg med en «Nu går alt så meget bedre». Selv om hun kunne sagt det uten å rødme.

Tvert imot kommer man nok til å gjøre sitt beste for å løfte frem alt som kan få oss til å være redde litt lenger. Krisetid gir regjeringer ekstra tyngde.

Det gikk bare timer fra Aftenposten friskmeldte Norge, før LO-økonom Stein Reegård var ute og sa at det fortsatt så mørkt ut. Med håp i stemmen?

På trykk i VG 18. august

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. “Men det har virket. Vi er på vei tilbake til det normale. Og det normale er ikke noe annerledes sted enn det var før krisen.”

    Oi. Det var en kjapp konklusjon, er det ikke litt tidlig å avblåse finanskrisen? Det er bra at pressen tonere ned, hellere enn å krisemaksimere, den uro de internasjonale markedene opplever. Slik at vanlige folk ikke får enda en ting å bekymre seg over i disse svineinfluensa tider. Dessuten ser jeg jo fordelen av litt posistiv omtale, ettersom markedene i stor grad er styrt av psykologi, men å påstå er vi er der vi var før krisen (og at krisen som sådan er over), er vel noe eksperter rundt om i verden er høyst uenig i. Det gjelder også her på berget. Økonomiske konjunkturer strekker seg ofte over ganske lang tid…..og det å spå veldig mye mer enn 6 mnd frem i tid, blir i beste fall ren gjetning. Gjetning er mange journalisters sterkeste side, men jeg må innrømme at jeg har høyere forventninger til deg. Du skriver nemlig godt og innsiktsfullt, men har var du litt kjapp.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Dionysos - august 31, 2009 at 8:08 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00